Annen adventssøndag og uken som følger preges av Johannes Døperen og hans oppfordring til omvendelse som en forberedelse til Guds Rikes komme.
Askesen, den åndelige treningen eller øvelsen, har sin plass i kristenlivet, og særlig i de liturgiske tidene som har fiolett farge, de som går forut for en stor høytid.
Harpisten Heather Downie oppmuntrer i en undervisningsvideo sine elever til å ha en systematisk og fokusert strategi når de øver. Slik vil øvelsen være mest effektiv og gi fremgang. Hun refererer til en lærer hun selv hadde, som brukte Suzuki-metoden.
Råd nummer 1 var: Observer. Bli oppmerksom på det du gjør, på hvordan du spiller. Ta inn alt. ALT. Det vil si, få med deg hele bildet. Både de tingene som trenger å forbedres, de stedene du spiller feil, de tekniske ferdighetene du mangeler, OG de tingene du faktisk gjør bra, der hvor det flyter og høres fint ut. Noter ned alt sammen, både det som funker og det som må jobbes med.
Råd nummer 2: Ta for deg listen med ting du trenger å forbedre. Velg én—bare EN—ting som du vil fokusere på i dag. Når du så setter deg ved harpen, konsentrer deg om den ene tingen og glem de andre for en stund. Det betyr ikke at de ikke er viktige, men at du legger dem til side for å jobbe med dem senere. Det innebærer å holde ut de feilene som er der uten å prøve å forbedre alt på en gang. Litt etter litt jobber man seg gjennom listen sin, og vil fort oppdage at jo flere ting man har jobbet med, jo lettere går det å ta tak i neste problem.
Råd nummer 3: Mens du jobber med problemområdene, husk på hvorfor du begynte å spille harpe i utgangspunktet—for å kunne nyte den vakre musikken, glede deg over den og over å kunne dele den med andre. Hvis man glemmer dette grunnleggende, er det lett å miste både motivasjon og mot.
Kan ikke disse rådene også være til nytte i vår åndelige trening?
Advent er en tid hvor vi kalles til årvåkenhet og oppmerksomhet, hvor vi kan bli klar over både det gode i livene våre og det vi trenger å forbedre. Det kan være en tid hvor vi velger nettopp bare én ting som vi vil prøve å jobbe med akkurat i år. Og mens vi gjør det, la oss ikke glemme hvorfor: Fordi vi elsker Herren, fordi vi lengter etter hans komme, fordi vi ønsker å bli stadig mer forenet med ham. Ikke fordi vi skal mestre evangelisk ekstremsport eller vinne et moralsk maraton, om disse metaforene enn kan være nyttige på sin måte. Det er kjærligheten som er vår drivkraft, og den glede kjærligheten bringer med seg som gjør det verdt alt arbeidet.
God øvelse!