"Legeme", sier vi. Og holder det hele litt trygt på avstand.
Men hvis legeme virkelig er det samme som kropp...?
Er det mulig å ta inn over seg?
Brødet på alteret - Kristi kropp?
Kirken, det kristne fellesskapet - Kristi kropp?
Og hvordan reflekteres min holdning til kropp, bevisst eller ubevisst, egen og andres, i min holdning til Kristi legeme, Kristi kropp?
"Ingen har noen gang kunnet hate sin egen kropp," skriver Paulus til efeserne, "tvert imot; den nærer man og verner om" (Ef 5,29). Hans store innsikt i de guddommelige mysterier til tross, det er fristende å tenke at utsagnet (med god grunn!) vitner om relativt begrenset innsikt i den virkelighet mange unge - og mindre unge - mennesker i vårt samfunn lever med.
Er kroppen bare en ting, en eiendel, en gjenstand jeg kan bruke etter eget forgodtbefinnende? Er den noe jeg er eller noe jeg har? Hva betyr det å gi sin kropp?
"Det er deres mysterium, det mysterium som er dere, som er plassert på alteret" skriver Augustin (Sermo 272). For "dere er Kristi kropp" (1 Kor 12,7). "Vi er lemmer på hans kropp" (Ef 5,30).
Han eller hun som sitter der ved siden av meg i korstolen, i kirkebenken, stor eller liten, gammel eller ung, syk eller frisk, velduftende eller illeluktende... Kristi kropp?
Og dette som kjenner det kanskje litt for harde setet under seg, stive muskler og tunge øyelokk... jeg selv, min egen kropp... Kristi kropp?
Bli én kropp med disse andre?
En kropp i Kristus, én kropp med Kristus?
Estote quod videtis, et accipite quod estis. Vær det dere ser, og ta imot det dere er. (Augustin, Sermo 272)
Men hvis legeme virkelig er det samme som kropp...?
Er det mulig å ta inn over seg?
Brødet på alteret - Kristi kropp?
Kirken, det kristne fellesskapet - Kristi kropp?
Og hvordan reflekteres min holdning til kropp, bevisst eller ubevisst, egen og andres, i min holdning til Kristi legeme, Kristi kropp?
"Ingen har noen gang kunnet hate sin egen kropp," skriver Paulus til efeserne, "tvert imot; den nærer man og verner om" (Ef 5,29). Hans store innsikt i de guddommelige mysterier til tross, det er fristende å tenke at utsagnet (med god grunn!) vitner om relativt begrenset innsikt i den virkelighet mange unge - og mindre unge - mennesker i vårt samfunn lever med.
Er kroppen bare en ting, en eiendel, en gjenstand jeg kan bruke etter eget forgodtbefinnende? Er den noe jeg er eller noe jeg har? Hva betyr det å gi sin kropp?
"Det er deres mysterium, det mysterium som er dere, som er plassert på alteret" skriver Augustin (Sermo 272). For "dere er Kristi kropp" (1 Kor 12,7). "Vi er lemmer på hans kropp" (Ef 5,30).
Han eller hun som sitter der ved siden av meg i korstolen, i kirkebenken, stor eller liten, gammel eller ung, syk eller frisk, velduftende eller illeluktende... Kristi kropp?
Og dette som kjenner det kanskje litt for harde setet under seg, stive muskler og tunge øyelokk... jeg selv, min egen kropp... Kristi kropp?
Bli én kropp med disse andre?
En kropp i Kristus, én kropp med Kristus?
Estote quod videtis, et accipite quod estis. Vær det dere ser, og ta imot det dere er. (Augustin, Sermo 272)
