Selv om de grunnleggende forteller den samme historien, har hver evangelist sitt særpreg og sin spesielle måte å fortelle den på.
Å ha litt bakgrunnskunnskap, kan åpne nye perspektiver for oss og hjelpe oss å oppdage ting i tekstene som tidligere unnslapp vår oppmerksomhet. Dette kan igjen gi nye innsikter for vårt eget liv og vår tro.
La oss derfor se litt nærmere på Matteus-evangeliet.
Matteus viser oss Jesus fremfor alt som den som oppfyller Guds løfter til Israelsfolket. "Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt gjennom profeten" (Matt 1,22 jfr. 2,15.17.23). Han er ikke kommet for å oppheve Loven og profetene, men for å oppfylle (Matt 5,17).
Dette evangeliet siterer Det gamle testamente oftere enn noen av de andre. Enkelte kommentatorer mener også at til og med selve strukturen preges av de jødiske skriftene. Evangeliet er organisert i fem store avsnitt hvor Jesus taler, mellom beretningene om hans unnfangelse og fødsel på den ene siden, og hans død og oppstandelse på den andre. Dette kan minne om de fem Mosebøkene og de fem hoveddelene av Salmenes bok. Matteus' Jesus er altså helt tydlig plassert innenfor den jødiske konteksten han levde i.
Samtidig fremstilles Jesus hos Mattues som en ny Moses, som gir en ny lov, stifter en ny pakt. Bergprekenen, hvor Jesus på fjellet ikke bare mottar "livets lov" fra Gud, men selv dikterer den: "Dere har hørt det er sagt... men jeg sier dere" (Matt 5,21–22.27–28.33–34.43–44). Ved evangeliets slutt i kapittel 28, sender Jesus de elleve ut for å gjøre alle folkeslag til disipler, ved å døpe dem og lære dem å overholde alt det han har befalt dem. En disippel er en som går i lære hos en mester. Vi inviteres altså inn i et forhold hvor vi skal gå i skole med Jesus som lærer. Torah, ordet som oversettes med "loven", betyr ikke først og fremst "lov", men "lære". Ved å leve etter denne læren, denne visdommen, bygger vi opp Himmelriket, som står sentralt i Jesu forkynnelse hos Matteus.
Matteusevangeliet begynner og slutter med budskapet om Guds nærvær:
"Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss." (1,22–23)
"Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." (28,20)
Som Herren har vært med sitt folk fra begynnelsen av, hinter Matteus, slik er han fremdeles med oss nå, og da helt konkret i Jesus fra Nasaret, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og oppstanden.
Noen spørsmål til ettertanke gjennom året:
Hva vet jeg egentlig om Jesu' jødiske kontekst og om dagens jødedom? Kan jeg utdype denne kunnskapen og slik få nye innsikter om min kristne tro og praksis, samt større forståelse for jødiske brødre og søstre? Oppdager jeg nye ting i Matteus' tekster hvis jeg leser dem med denne kunnskapen i bakhodet?
Hvordan forestiller jeg meg Jesus? Hvilke sammenhenger, hvilket tankegods, hva slags kultur og språk preger mitt eget bilde av ham og måten jeg formidler ham til andre?
Hvem er Jesus for meg? En lærer? En profet? Noe mer? Hva legger jeg i de ordene jeg bruker om ham, og hvilke konsekvenser for det for hvordan jeg lever?
Hva gir Jesus? Visdom? Etiske prinsipper? En visjon for livet? En filosofi? Håp? Trøst? Hvile? Frelse? Hva hører jeg i de tekstene vi leser fra Matteus gjennom året?
Ser jeg på mitt liv som et liv i et paktsforhold med Gud, som del av et felleskap, et folk? Hvordan ser jeg Guds løfter og deres oppfyllelse, Guds plan og Guds nærvær i mitt liv?
Kilder:
The New Jerusalem Bible, Study Edition
The Jewish Annotated New Testament
Sacra Pagina: The Gospel of Matthew (Daniel J. Harrington S.J.)
The ABC of Sunday Matters (Mark O'Brian O.P.)