Det er et alvor og en tyngde over de siste ukene av kirkeåret. Som om høstmørke, novembertåke og nyhetsbildet ikke er nok, får vi servert bibeltekster om endetid og dommedag, om kamp og katastrofer, om regnskap og oppgjør. Blir det for tungt?
Det er viktig å være på vakt for å unngå unødvendige byrder. Samtidig inneholder alvoret et veldig håpefullt aspekt. Livet er ikke meningsløst. Vi har et mål, vi har en retning. Vi trenger ikke være ofre for den "tilværelsens uutholdelige letthet" som ofte fører nettopp tungsinn med seg.
Det hebraiske ordet kavod, som gjerne oversettes med "ære" eller "herlighet", har grunnbetydningen "vekt" eller "tyngde". Vår ære, vår verdighet som mennesker, henger sammen med tyngden. Vi er i stand til å bære ansvar og således til å svare for våre handlinger. Hva jeg velger, hvordan jeg lever, hvem jeg er, utgjør faktisk en forskjell. Og ikke bare for meg selv, men for andre.
Det greske verbet for "å dømme", krino, betyr også "å skille (ut), skjelne (mellom), avgjøre, ordne". Alt er ikke det samme. Vi lever ikke i et vakuum hvor ingenting betyr noe. Noen ting er viktigere enn andre. Dette blir ofte tydlig for oss i de øyeblikk vi gjerne beskriver med substantivet som avledes av krino: krisis, krise.
Johannesevangeliet fører sammen begrepene ære/herlighet og dom i det hendelsesforløp hvor Jesus trer frem som konge, nemlig lidelseshistorien. Korsfestelsen er Jesu herliggjørelse. Når dommen over Jesus felles, faller også dommen over verden og over dens fyrste.
Jesus kommer ikke for å dømme (Joh 12,47), men for å bli dømt (Joh 12,27). "Heller ikke jeg fordømmer deg" (Joh 8,11). Vi har en kamp å kjempe. Det spiller en rolle hvilke valg vi gjør, men vi kjemper ikke alene. "Vær frimodige, jeg har seiret over verden!" (Joh 16,33).
Tilliten til ham, han som ble sendt fordi Gud elsker oss så høyt (Joh 3,16); han som elsket oss helt til det siste (Joh 13,1), er det som kan fri oss både fra frykt og motløshet. Med ham kan vi se virkeligheten i øynene og stole på at han ikke vil la oss gå under. Han kom dit hvor vi er og har forenet seg med det mest elendige for å løfte det opp, "så dere skal være der hvor jeg er" (Joh 14,3).