Tal vennlig til Jerusalem,
Johannes, Herrens røst.
Når solen går med blod i hav,
/:skal dagen gry i øst.:/
Når verden står ved dødens tre
i anger, gråt og skam,
kan troens folk i Ånden se
/:Guds rene offerlam.:/
Tal vennlig til Jerusalem,
ja, trøst den dømte by,
hvor slektens synd på dommens tre
/:ble løftet høyt mot sky:/
Et ord ble sådd i hjertet ditt,
et sverd lagt i din hånd.
De sår du åpner, skal til sist
/:bli salvet av Guds Ånd.:/
Tal vennlig til Jerusalem,
Johannes, Herrens røst.
Snart stiger Frelseren av grav,
/:og dagen gryr i øst!:/
Jerusalem, se løftets Sønn!
Han bærer all din nød.
Med naglemerket hånd han gir
/:deg glede, vin og brød:/
(Eyvind Skeie 1978, 2006)
