Salig er den som ikke
følger lovløses råd,
ikke går på
synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,
men har sin glede i Herrens lov
og grunner på hans
lov dag og natt.
Han er lik et tre plantet ved rennende vann.
Det gir frukt i
rett tid, og løvet visner ikke.
Alt han gjør, skal
lykkes.
Slik er det ikke med de lovløse.
De er lik agner som
spres for vinden.
Derfor kan ingen skyldige bli stående i dommen,
ingen syndere i
flokken av rettferdige.
For Herren kjenner veien de rettferdige går,
men de
urettferdiges vei fører vill.
(Salme 1)
«Salig!» Slik åpner Salmenes bok, på samme måte som Jesus begynner sin Bergpreken i Matteusevangeliet. «Salig er den...»
Salig er ett av disse ordene som nesten utelukkende dukker opp i en religiøs kontekst, og som der til gjengjeld er blant nøkkelbegrepene. Slike ord bruker vi gjerne ofte dersom vi tilhører det miljøet hvor de hører hjemme, men sjansen er stor for at vi vil ha vanskeligheter med å forklare for utenforstående nøyaktig hva de betyr – i alle fall på en måte de kan kjenne seg igjen i. Dette kan være en indikator på at vi kanskje ikke er så helt sikre på betydningen selv heller, til tross for at vi vet hvordan vi skal bruke ordet.
Hva mener vi når vi sier «salig»?
Vi foreslår kanskje synonymer som «lykkelig» eller «hellig». Salmen, på sin side, gir oss ikke en definisjon, men et bilde: Et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Den som er salig, lever nær kilden og har det hun eller han trenger for å være og gjøre det han eller hun er skapt til å være og gjøre. Et tre plantet ved rennende vann har røtter som holder det på plass og gir det næring. Det tåler tider med lite regn og tørr jord, fordi røttene kan strekke seg mot det rennende vannet og drikke der. Mer trenger det ikke.
Kontrasten med de som ikke er salige, de salmen kaller «de lovløse», er slående. De er lik agner som spres for vinden. Rotløse, uten tyngde, uten holdepunkter eller retning, fyker de omkring dit vinden blåser dem. De har ingen kontroll over hva som skjer eller hvor de havner. Treet har riktignok heller ikke kontroll, men fordi det er godt plantet, forblir det trygt på sin plass. Ytre omstendigheter relativiseres. Det kan forbli i fred. Det kan være lykkelig – eller salig.
Et tankekors gjenstår likevel. «Alt han gjør, skal lykkes», sier salmen om den salige. Er det slik? Er det slik at lykkelige mennesker, gode mennesker, hellige mennesker alltid lykkes med alt de gjør? Eller mener salmisten at vi bare kan være lykkelige hvis alt lykkes for oss, at suksess er et tegn på hellighet?
Vi stusser, og med rette, for vår erfaring forteller oss det motsatte. Ble ikke Jesus selv misforstått av sine nærmeste? Kanskje er spørsmålet hva vi egentlig mener når vi snakker om å lykkes. Kanskje er det her noe dypere enn god økonomi, hell i kjærlighet og en imponerende karriere det siktes til. Noe annet enn «å få det til».
Hvis vi knytter «å lykkes» til «å gi frukt i rett tid» er vi kanskje inne på noe. Den som er salig i den forstand at han eller hun «har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt», kan få erfare at alt i livet etter hvert begynner å trekke i samme retning, samvirker for å frembringe den frukt ens liv er ment å bære – som Maria. «Velsignet er du, og velsignet er ditt livs frukt.» «For salig er hun som trodde».