Lectio divina: Sankthans


 Han skal gå i forveien for Herren
          med samme ånd og kraft som Elia,
          for å vende fedrenes hjerter til barna
          og gi ulydige det sinn som rettferdige har,
          for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk.

(Luk 1,17)






Forslag til lectio-tektst:
Paulus reiste seg, ga et tegn med hånden og sa:
«Israelittiske menn og dere andre som frykter Gud, hør på meg! Han som er Gud for vårt folk Israel, utvalgte våre fedre. Han gjorde dem til et stort folk da de levde som innflyttere i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra. omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.
Han utryddet sju folk i Kanaan og lot dem overta landet deres. Det gikk omtrent 450 år. Deretter ga han dem dommere, helt til profeten Samuel.
Så ba de om en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kisj, en mann av Benjamins stamme, og han var konge i førti år. Gud avsatte ham og oppreiste David til konge over dem. Han fikk dette vitnesbyrdet av Gud: ‘ Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, en som skal utføre alt det jeg vil.’ Av hans etterkommere lot Gud en frelser for Israel stå fram, slik han hadde lovet, og det er Jesus.
Før han trådte fram, hadde Johannes forkynt omvendelse og dåp for hele Israels folk. Da Johannes fullførte sitt livsløp, sa han: ‘Jeg er ikke den dere tror jeg er. Men etter meg kommer det en som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.’
Brødre, dere som er av Abrahams ætt, og dere andre blant oss som frykter Gud! Det er til oss ordet om denne frelsen er blitt sendt.
(Apg 13,16-26)

Kommentar:
Begynnelse og slutt. Fødsel og død. Det er de to tingene vi vet sikkert at vårt liv vil innebære. Hvem bestemmer hva som skjer mellom de to?
Hvordan tenker vi om vårt livsforløp, vår frihet til å velge, om historien i det hele tatt? 
Tanken om en allmektig Gud som forbereder og tilrettelegger, kaller og forventer, kan virke både betryggende og beklemmende.
Å lese Bibelen, å vandre gjennom historien sammen med Gud og Guds folk, kan åpne perspektiver for oss både på kall og svar, feiltrinn og forandring, anger og gjenopprettelse. Lærer vi etter hvert å lese hvordan Gud virker, i og gjennom vår menneskelige frihet? Kan vi se våre liv i en større sammenheng?
Hva vil vi si, idet vi fullfører vårt livsløp? Vil vi da - først da, eller ennå ikke da - vite hvem vi er, og hvem han er, han som Alfa og Omega, både begynnelsen og slutten? Vil vi se at han har vært med oss i alt der imellom?


Bønn:
Evige Gud, du sendte den salige Johannes Døperen for å berede ditt folk til å ta imot Kristus, vår Herre. La oss få ta imot ditt evangelium om nåde og sannhet, så vi forkynner det for alle folkeslag, gi dine barn å glede seg ved dine gaver,  og led alle troende på frelsens og fredens vei. Ved Kristus, vår Herre. Amen.