«Vi vil gjerne møte Jesus.» Det er det som er grunnen til at vi har lagt ut på vår vandring gjennom fastetiden. Å kjenne Herren, det er det vi ønsker. Vi vil være der hvor han er, derfor er det vi følger ham. Vi gjør vårt beste, vi søker med alle våre krefter å forenes dypere med ham, men ved den femte fastesøndagen merker vi at fokus har skiftet. Det rettes nå mot Jesus og hans verk. For det kommer et punkt - som egentlig er utgangspunktet - hvor vi ikke kommer lenger på egen hånd. Og dette blir inngangen til det virkelige livet. Overgivelsen.
Det er ved å bli i Kristi kjærlighet og la ham leve og virke i oss, at vi helt og fullt blir i pakten med Gud og virkelig kan kjenne og følge Guds vilje. Ved å la Kristus fullbyrde sitt påskemysterium i oss, får vi del i den herlighet han selv gikk inn til, hans oppstandelsesliv. Etterfølgelsen blir til overgivelse.
Herre, vår Gud, av kjærlighet til verden overgav din Sønn seg til døden. Hjelp oss å bli i hans kjærlighet og leve ved din nåde alene.