O Rex gentium


O verdens Konge, 
alle folk venter deg med lengsel. 
 
Du er den hjørnesten som samler alle til ett. 
 
Forløs det falne menneske som du har skapt av jord!

 
 
 
 
Forslag til lectio-tekster:

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. (Ef 2,10)


For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet. Han kom og forkynte det gode budskapet om fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær. Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far i én Ånd. Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie. Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden. (Ef 2,14-22)

Kommentar:
 
Hvordan tenker vi oss en konge? Er det en som bestemmer over oss, forteller oss hva vi skal gjøre, eller en vi kan projisere våre fantasier over på, være fascinert av på avstand, men ikke tenke på som en av oss? En av en konges eller en hvilken som helst leders viktigeste roller, er å være et samlende element. Den som leder et land må være i stand til å forene enkeltpersoner og grupper slik at de opplever seg som en enhet og grunnleggende trekker i samme retgning, samtidig som rettmessige særegenheter respekteres. Lederen må på sett og vis gjøre alles identitet til sin, forene seg med hver enkelts anliggender - og oppleves slik - for å kunne være et symbol på en felles identitet. Hvordan kan vår forståelse av en leder påvirke vårt bilde av Gud - og motsatt: hvordan kan vårt gudsbilde forme våre lederidealer?