Lectio divina: Kristi kongefest



Verdig er Lammet som ble slaktet,
verdig til å få all makt
og rikdom, visdom og styrke,
ære og pris og takk.

Ham tilhører æren
og makten i all evighet.

(Åp 5,12; 1,6b)





Forslag til lectio-tektst:

Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.

Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’ Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»
(Matt 25,31-46)

Kommentar:

Hvem styrer og hersker over oss? Spiller det noen rolle hvordan vi lever livene våre? Og hvem er det som avgjør hva som er et fullendt, vellykket liv? Det er spørsmål som kan være verdt å stille seg i blant.

Evangelieteksten tegner et livaktig og lettfattelig bilde for oss. Dette er ikke en gåtefull lignelse. Det er enkelt og greit: Det vi gjør mot andre, det gjør vi mot Kristus selv. Og det er særlig med de svakeste og de trengende han identifiserer seg. Den som tjener, hersker, og å tjene er å la de trengende sette agendaen.
 
Det kan være verdt å merke seg at på samme måte som "geitene", gjenkjente heller ikke de som gjorde det rette Herren i de trengende. Også de spør når de har gjort vel mot ham. De handlet ikke for å sikre sin egen frelse, de gjorde ganske enkelt det rette og gode fordi det var rett og godt. De prøvde ikke å bygge seg en fasade, de fremstod kanskje ikke som spesielt vellykkede, men de responderte adekvat på reelle situasjoner.
 
Når alt kommer til alt, er det bare ett blikk, en dom som teller. Hva enn andre måtte mene, hva enn vi selv tror, til syvende og sist, er det bare en dommer: Kristus. Ingen andre vet fullt ut hva som bor i et menneske, kun han som er oss nærmere enn vi er oss selv. Ingen andre ser sannheten i ren kjærlighet.
 
Det er Lammet som ble slaktet, Kristus den korsfestede og oppstandne, som dømmer. Han vet hva lidelse er. Han kjenner menneskelivets kompleksiteter. Han vil ikke bruke våre svakheter mot oss. Han ønsker bare at vi heller ikke bruker andres svakheter mot dem, men snarere at vi kommer dem til hjelp.

Bønn:

Allmektige, evige Gud, du har villet sammenfatte alle ting i din elskede Sønn, som er verdens Konge. Sett i din nåde hele skapningen fri fra trelldom, så den kan tjene din majestet og uten opphør prise deg. Gjør oss våkne så vi gjenkjenner Kristus i alle som lider. Se i nåde til oss på dommens dag, så vi kan komme inn til festen og gleden i ditt rike, du som lever og råder fra evighet til evighet. Amen.