Lectio divina: Allehelgensdag

«Hvem kan gå opp på Herrens fjell,
hvem får stå på hans hellige sted?»

«Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte,
som ikke lengter etter løgn
og ikke sverger falsk ed.

Han får velsignelse av Herren
og rettferd fra Gud, sin frelser.»
«Dette er en slekt som vender seg til ham,
som søker ditt ansikt, Jakobs Gud.»

        (Salme 24,3-6)


Forslag til lectio-tekster:

Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham.  Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er.  Enhver som har dette håp til ham, renser seg, slik Kristus er ren.
(1 Joh 3,1-3)

Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham.
Han tok til orde og lærte dem:
«Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.
Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis.
Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen.
»
(Matt 5,1-12a)


Kommentar:

Salige! Det er de som skal få himmelriket i eie, de som skal trøstes, de som skal arve jorden. Det er de som skal mettes med rettferdighet, vises barmhjertighet, se Gud, Det er de som får kalles Guds barn - og være det.

Vi kjenner dem igjen her og nå, selv om det ennå ikke er åpenbart for oss fullt ut hva de er blitt. De er fattige i ånden, de sørger, de er ydmyke, hungrer og tørster. De er barmhjertige og rene av hjertet. De skaper fred og blir forfulgt. Og de gleder seg. De gleder seg og priser seg salige fordi de har erkjent Faderens store kjærlighet: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!

På grunn av dette håpet, fordi de vet hvem de er og vet at de en gang skal bli lik ham, se ham som han er - derfor renser de seg, og søker å bli Kristus lik. Derfor, fordi kjærligheten kaller på et gjensvar, lengter etter å se den elskede, søker de Herrens ansikt og søker å leve slik Kristus levde, i sannhet og renhet.

De hellige. De salige. Kan vi høre dem hviske til oss: "Kjæreste bror, kjæreste søster. Vi er Guds barn. Du er Guds barn, selv om du ennå har rom til å vokse, selv om ditt potensiale ikke er oppfylt, selv om det ennå ikke er åpenbart hva du kan og skal, er kalt til å bli. Men gi ikke opp håpet. Hans kraft fullendes i avmakt. Han skal gi deg velsignelse og rettferdighet. Hans kjærlighet vil dra deg til seg, om du tar imot."

De hellige. De står der som håpets tegn. Og de venter på oss.

Bønn:

Allmektige, evige Gud, vi ærer alle dine helgeners gjerning med én høytid og takk deg for alle dem som har kjempet den gode strid og bevart troen. Gi oss på forbønn av denne store skare, den rikdom av nåde som vi lengter etter. Send oss din Ånd og kraft, så vi kan leve og dø i deg og følge etter dem som har gått foran oss. Amen.