Fratelli tutti: pave Frans om brorskap og sosialt vennskap

Gå til hovedinnhold

Cor unum in Deum: Lunden Kloster

Søk i denne bloggen

Fratelli tutti: pave Frans om brorskap og sosialt vennskap

Lagt inn av Lunden Kloster 10/18/2020 12:11:00 p.m.

Hent link
Facebook
Twitter
Pinterest
E-post
Andre apper

Dominikansk liv Lesetips Presentasjon

Hent link
Facebook
Twitter
Pinterest
E-post
Andre apper

Populære innlegg

The disciples in the Gospel of Mark

The third Sunday of Ordinary Time is celebrated as the Sunday of the Word of God - a day devoted to the celebration, study and dissemination of the Word in Scripture. This year (year B) the Sunday Gospels are taken from Mark's Gospel. On this occasion, we therefore share reflection on the role of the disciples in the first half of this Gospel, the texts also read on weekdays in the first part of Ordinary Time, through the lense of narrative analysis - a key to reading the whole Gospel and allow it to bear fruit in our lives. 1. Introduction Of the four canonical gospels, Mark’s Gospel is both the shortest and the earliest. [1] The date and place of its final composition have been debated. Most scholars agree that it was written around 70 C.E. [2] Among the most widely accepted hypotheses about location, we find Rome or a community closer to Palestine, either in Palestine itself, in Galilee or in Syria. [3] As this matter is not of critical importance for my subject

Kropp

"Legeme", sier vi. Og holder det hele litt trygt på avstand. Men hvis legeme virkelig er det samme som kropp...? Er det mulig å ta inn over seg? Brødet på alteret - Kristi kropp? Kirken, det kristne fellesskapet - Kristi kropp? Og hvordan reflekteres min holdning til kropp, bevisst eller ubevisst, egen og andres, i min holdning til Kristi legeme, Kristi kropp? "Ingen har noen gang kunnet hate sin egen kropp," skriver Paulus til efeserne, "tvert imot; den nærer man og verner om" (Ef 5,29). Hans store innsikt i de guddommelige mysterier til tross, det er fristende å tenke at utsagnet (med god grunn!) vitner om relativt begrenset innsikt i den virkelighet mange unge - og mindre unge - mennesker i vårt samfunn lever med. Er kroppen bare en ting, en eiendel, en gjenstand jeg kan bruke etter eget forgodtbefinnende? Er den noe jeg er eller noe jeg har ? Hva betyr det å gi sin kropp? "Det er deres mysterium, det mysterium som er dere, som er p

Fastetid

«Jeg elsker ørkenen» sa den lille Prinsen, «for den skjuler en brønn et sted.» (St. Exupery) Ørkenen er prøvelsens sted, der ble Guds folk satt på prøve i 40 år før de kom inn i det lovede land. Profeten Hosea skriver om det troløse Israel: Jeg vil la henne bli som en ørken, gjøre henne lik et tørt land og la henne dø av tørst. Senere sier profeten (Hosea 2,14): «Derfor vil jeg lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte.» Det er omvendelsens sted, renselsens sted. Derfor levde Johannes Døperen i ørkenen. Derfor dro de første munkene ut i ørkenen. Jesus ble ført ut i ørkenen, drevet av den Hellige Ånd, for å bli fristet av djevelen. Og han ble der i førti dager og førti netter, han levde blant de ville dyr, men englene gikk ham til hånde. Det er noe varmt og fruktbart ved disse ørkenbeskrivelsene og i salme 91, som synges til Kompletorium hver kveld i cistercienserorden (og hver søndag hos oss), uttrykkes en grunnleggende tillit til Guds beskyttelse. Gud be

Drevet av Blogger