Jeg minnes at du har sagt:
«Dere skal søke mitt ansikt.»
Ditt ansikt søker jeg, Herre.
Skjul ikke ansiktet for meg! (Salme 27,8-9)
Forslag til lectio-tekster fra dagens liturgi:
Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet. Derfor står også profetordet så mye fastere for oss. Dette ordet gjør dere rett i å holde fast på. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter. (2 Pet 1,16-19)
Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. Da tok
Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du
vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til
Elia.» Mens
han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød
fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør
ham!» Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt.
Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!»
Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus. På
veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om
dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.» (Matt 17,1-9)
Kommentar:
Guds Ord kommer til oss i og gjennom de menneskeord Bibelens forfattere har skrevet ned. På overflaten, i det vi ser og hører, dreier det seg om menneskelige fortellinger, dikt, sagn, lovtekster, ordspråk og brev, ofte formidlere av dyp menneskelig visdom, andre ganger langt mindre oppbyggelige - beretninger om mennesker av tvilsom karakter, bønner om hevn over fienden eller beskrivelser av personlige og kollektive tragedier.
Ved å trekke oss tilbake i ensomhet med disse tekstene: loven, profetene og den nye pakts skrifter; ved å lese, meditere og grunne over dem med et kontemplativt sinnelag, i bønn, kan vi imidlertid få åpenbart de dypere guddommelige sannheter de er bærere av. Et nytt lys stråler, stiger opp i våre hjerter, og det er som om en indre stemme lyder: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!»
Guds Ord, inkarnert som menneske av kjøtt og blod i Jesus, det er ham vi søker å møte i Bibelen, i vår lectio divina - han som på utsiden så ut som et hvilket som helst menneske, men som var bærer av en guddommelig hemmelighet, glimtvis gitt til kjenne for dem som vandret med ham, og til slutt åpenbart i oppstandelsens herlighet.
Bli nærværende i Jesu nærvær, og søk etter hans ansikt i teksten og i ditt eget liv. Hvordan kan hans nærvær stråle mer frem i og gjennom din menneskelige tilværelse?
Bønn:
Evige, barmhjertige Gud, det er din vilje at vi skal lytte til din elskede Sønn. I hans herlige forklarelse stadfestet du, med fedrene som vitne, troens mysterier og forkynte det fullkomne barnekår. Gi oss ditt ord til næring for vår sjel, så vi med fornyet blikk kan glede oss ved synet av din herlighet, og bli din Sønns medarvinger, han som lever og råder fra evighet til evighet. Amen.
Evige, barmhjertige Gud, det er din vilje at vi skal lytte til din elskede Sønn. I hans herlige forklarelse stadfestet du, med fedrene som vitne, troens mysterier og forkynte det fullkomne barnekår. Gi oss ditt ord til næring for vår sjel, så vi med fornyet blikk kan glede oss ved synet av din herlighet, og bli din Sønns medarvinger, han som lever og råder fra evighet til evighet. Amen.