FOMO (Fear Of Missing Out) og YOLO (You Only Live Once) er
blant de mange akronymene som rir vårt moderne samfunn. De beskyldes, ikke uten
grunn, for å skape stress og uro, prestasjonsangst og press, og således å stå i
motsetning til en åndelig livsstil.
Likevel, forstått på riktig måte, rører de kanskje ved noen
dype sannheter i den kristne tro og dens verdensanskuelse: der er en fylde i tilværelsen,
en mening og et mål som det ville være synd å gå glipp av, og det er her og nå,
i dette livet, vi har sjansen til å strekke oss mot det for å gripe det.
Bibeltekstene som leses i liturgien mot slutten av kirkeåret
fremhever dette. Det er tekster som minner oss om at tiden slik vi kjenner den
en gang vil ta slutt, og som kaller oss til å gjøre det beste ut av de talenter
som er betrodd oss, til ikke å vente med å gjøre opp i de forhold hvor vi ennå
har «unfinished business», til allerede nå, med iver og
lidenskap, å åpne oss for og bevege oss mot det liv vi skal motta fullt ut «når
alle ting blir nye». Det er oss gitt - la oss gripe sjansen og ta imot!
