Når vi betrakter statuen av vår far Dominikus, fylles sinnet med en hel rekke tekster fra Skriften, fra beretningene om hans liv, hans ord og vitnene om ham. Så mettet med symbolikk er statuten, at man ikke vet hvor man skal begynne. Det som slår meg, og som, lik et ikon, gir nøkkelen til å forstå hans mysterium og hans oppgave i Kirken, er at han holder en åpen bok i sin høyre hånd. […]
Det er Lammet, slaktet på korset, som alene er verdig til å bryte bokens syv segl og åpne den (Åp 5,1 ff).
Vi husker Dominikus' svar da han ble spurt hvor han hadde skaffet seg sin kunnskap: "I korsets bok, og ingen annen!" Det var der, i korset, han oppdaget den treenige Guds uendelige barmhjertighet, den barmhjertighet han ba om for seg selv, for å kunne gi den videre til sine brødre og søstre.
Den åpne boken han holder i sin høyre hånd, er Livets bok. Livet! Gud er levende. Han er livets kilde. Han kaller oss til det evige liv. Fra Bibelens begynnelse til dens slutt er det snakk om livet i alle dets former. Umulig å gi dere alle referansene!
Jesus har sagt: "Jeg er Livet." Det er han som gir oss liv ved sin død på korset: "Den som tror på meg skal leve, om han enn er død." (Joh 11,25-26). Den åpne boken er ikke annet enn Jesus selv, det inkarnerte Ord. Det er dette Ord Dominikus er sendt for å forkynne.
