Kjært barn har
mange navn...! Det er så mange titler og navn og bilder og symboler som brukes
om Den hellige ånd – mange flere enn for de to andre personene i Treenigheten.
Dette sier noe om Åndens natur, den er noe som unnslipper oss, en virkelighet
vi ikke kan fange. Det gjør det også vanskelig å gi en utførlig systematisk,
kortfattet og klar presentasjon av Ånden. Man er nødt til å velge, og aldri
gjøre seg noen illusjoner om at man kan si alt eller belyse alle aspekter. Gud
er uansett alltid større...!
Disse refleksjonene
er basert på to titler hentet fra hymnen Veni
Creator Spiritus og
pinsesekvensen Veni Sancte Spiritus:
Guds gave (Donum Dei) og hjertets lys
(Lumen cordium). Bakteppet er den
jødiske pinsefeiringen, Shavuot, som
ifølge Apostlenes Gjerninger var tidspunktet for den første kristne pinsen. På
denne festen minnes man Guds gave til folket på Sinai: Toraen, Loven, som gis
dem for å opplyse deres hjerter og hjelpe dem å leve i pakten med Gud. Den
hellige ånd er Guds gave til oss, gitt oss for å opplyse oss slik at vi kan
leve i den pakt vi har fått del i gjennom dåpen, ved Kristi død og oppstandelse.
Guds Gave
«Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som
ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.»
(Joh 4,10)
På den siste dag i høytiden, den store festdagen,
stod Jesus fram og ropte: «Den som tørster, la ham komme til meg og drikke! Den
som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer
av levende vann.» Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få. For Ånden
var ennå ikke kommet, fordi Jesus ennå ikke hadde fått del i herligheten. (Joh
7,37-39)
I Kirken snakkes
det ofte om Åndens gaver. Kanskje glemmer vi at den viktigste gaven faktisk er
Ånden selv. Heter det ikke i konfirmasjonsritualet: «Motta Guds gave: Den
hellige ånds innsegl»? Og i dåpsritualet til Den norske kirke sier man: «Den
allmektige Gud har nå gitt deg sin hellige Ånd, født deg på ny og tatt
deg inn i sin troende menighet». Ånden er Guds Gave med stor G. Hvorfor? Fordi
Ånden er Gud selv som gir seg selv til oss.
Den
katolske kirkes katekisme minner oss om at «"Gud
er kjærlighet" (1 Joh 4, 8), og kjærligheten er den første gave som
inneholder alle andre. "Guds kjærlighet er blitt utgydt i våre hjerter,
ved Den Hellige Ånd som vi har mottatt" (Rom 5, 5).» (KKK 733).
Gave er Åndens
«egennavn», sier Thomas Aquinas (Summa
Theologica 1a, q. 38), og refererer til Augustin (De Trinitate XV). Med referanse til Gregor den store kaller han
også Ånden personifisert Kjærlighet, kjærligheten mellom Faderen og Sønnen (Summa Theologica 1a, q. 37). Og Jesus
selv sier i Lukasevangeliet:
Er det vel en far blant dere som vil gi sin sønn
en orm når han ber om en fisk, eller gi ham en skorpion når han ber om et egg? Når
selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke
da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!» (Luk
11,11-13)
Ånden er altså Guds
kjærlighets gode gave, gitt uten betingelser, og er således knyttet til alle de
andre gavene Gud gir oss – vår eksistens, livet selv, nåden, frelsen, Guds
nærvær i vårt liv, alle de naturlige evner og anlegg vi har, og de spesielle
gaver vi er utrustet med for å bygge opp fellesskapet.
Ånden gjør oss
også til en gave, setter oss i stand til å gi oss selv tilbake til Gud og å gi
oss hen til og for andre, hver for oss og i fellesskap: «Måtte Den hellige ånd gjøre oss til en evig gave for deg»
(Eukaristisk bønn III). «Herre […] gi alle som får del i dette ene brød og
denne ene kalk, å samles til ett legeme av Den Hellige Ånd, så de kan fullkommengjøres
som et levende offer i Kristus til din herlighets pris»
(Eukaristisk bønn IV).
Som
Salme 1 sammenligner «den som har sin
lyst i Herrens lov og grunner på den dag og natt» med «et tre plantet nær rinnende bekker, som bærer frukt i rette tid og
ikke står der med vissent løv», slik får også vi, når vi lar oss lede av
Ånden, tilgang til det levende vann som Jesus vil gi, og får selv i vårt indre
en kilde hvor dette vannet veller frem, for oss selv og for andre:
Jeg øser vann på den tørstende jord og lar bekker risle over
det tørre. Min Ånd vil jeg utøse over din ætt, min velsignelse over din etterslekt. De
skal vokse opp som siv mellom vann, som popler ved
bekkefar. (Jes
44,3-4)
Ånden,
Guds gave til oss, gjør oss i stand til å forstå Guds ord til oss i Skriften,
som den også har inspirert, den kaster lys over begivenheter, følelser, samtaler
og møter, den taler til oss i vårt indre, og hjelper oss å lytte og skjelne
slik at vi kan leve i harmoni med Guds vilje – det vil si i pakt med vår
dypeste lengsel. Ånden er et lys for våre hjerter og lærer oss livets vei, på
samme måte som Loven, Guds gave til folket i den første pakt, opplyste dem og
lærte dem den vei som fører til liv.