På minnekortet for vår kjære avdøde Sr. Marie-Thérèse er avbildet Maria Bebudelse fra Collégiale Notre-Dame-de-l’Assomption, Ecouis, Frankrike. Jomfru Maria holder det Det gamle testamentet og det ennå forseglede Nye Testamentet.
Maria
bøyer seg i dyp ydmykhet og lydhøret for Erkeengelsen Gabiel som kommer med det
glade budskap.
Det
er Marias ”JA” som avslutter den gamle pakt og som åpner seglet til den nye
pakt.
Maria
har, som alle unge jødiske piker, fulgt sine foreldre trofast i synagogen, hun
kjenner Jesajas profetier om den kommende Messias og likevel er det helt
utenfor hennes begrepsverden at denne profetien skulle kunne gjelde henne. Hennes
absolutte renhet, hennes enkelhet, hennes dyptgående lydhørhet beskrives av den
franske forfatteren Georges Bernanos (i boken” Miraklet i de tomme hender”) som
en renhet så absolutt at Maria ikke engang er i stand til å se sitt eget
speilbilde.
Marias
lydhørhet er nedlagt i henne av Gud selv, hun ER lydhørhet. Hun
lurer på hvordan dette budskapet skal kunne realiseres, hun har jo ingen mann. Samtidig er hun helt åpen for Guds vilje. Maria
forsøker ikke å forstå noe som ligger helt utenfor det som kan forståes
menneskelig sett: hun lever i troen og tilliten, lytter til Guds ord gjennem
den hellige skrift og tar imot budskapet og utfordringen som en del av Guds
mysterium.
Dette
”Ja” vil Maria måtte leve fullt ut ved korsets fot, der hvor Jesus overgir seg
fullstendig til Guds viljes fullbyrdelse og og hvor blir kirkens mor.
Denne
lydhørhet blir til lydighet, total overgivelse til Guds vilje, som en respons
til Jesu egen lydighet når han kommer inn i denne verden: ”Far, her kommer jeg
for å gjøre din vilje”
Derfor
sier Kristus når han kommer inn i verden:
”Slaktoffer
og offergave ville du ikke ha, men
en kropp gjorde du i stand til meg. Da
sa jeg: Se her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud”( Heb. 10,5) (derfor
snakker vi ikke lenger om Marias budskapsdag i den katolske kirke men om festen
for Herrens Bebudelse).
Det evige ja er opprinnelig uttalt av Sønnen selv, i
Faderens skjød, fra all evighet av.
Hos
profeten Jesaja leser vi: ”Se den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn
og hun skal gi ham navnet Immmanuel, Gud med oss”.
”Den
dagen skal Isais rotskudd stå som et banner for folkene” (kap. 11). Samtidig
vet vi at Maria også må ha fått med seg budskapet om den lidende tjener: ”Han
liknet ikke en mann, han så ikke ut som et menneske” ( Jes. 53).
”Enda
han var Sønn lærte han lydighet ved å lide. Da han hadde nådd fullendelsen, ble
han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham”.( Heb. 5,8)
Ikonografien
fremstiller Maria med korset for øyet, med dette sverdet som skal gjennombore
hennes hjerte.” Ubetinget
sier Maria ”Ja” til Guds vilje. Dette
leder oss inn i fastetiden: ”Enda han var sønn lærte han lydighet av det han
led” .
Denne
lydighet forutsetter absolutt lydhørhet, noe som skjerper sansene for hva som
er Guds vilje. Vi lærer å temme de umiddelbare refleksene og ved
tilbaketrekning fra alle støy og alt det som forstyrrer et
liv i bønn, åpner vi opp for den Hellige
Ånds innskytelser og gjør oss åpne for å høre Guds stemme og hans vilje.
”I
dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde, som under opprøret”
(Heb. 3,15).
Maria
har åpnet seglet til den nye pakt. Sammen
med henne fester vi vårt blikk på Jesus Kristus i denne hellige
fastetid og følger ham på korsets vei opp mot Jeruasalem.