Fra en preken til Herrens Åpenbaring holdt av den salige Pierre Claverie OP i domkirken i Lund i januar 1991:
Kristne av alle konfesjoner, menn og kvinner og god vilje, la oss vekke til live håpet, ved sammen å velge, som vismennene, å vandre saligprisningenes vei; denne menneskelighetens vei vår Herre Jesus Kristus leder oss inn på, han hvis oppstandelse for alltid har knust mørkets og dødens makt.
Amen.
Vismennene kommer altså til Jerusalem og spør seg for hos Herodes angående Messias-Kongens komme. I sin uvitenhets mørke bar de altså likevel i seg en forventning, et håp. Og det var på grunn av dette håp at de forlot sine land og fulgte stjernen, på leting etter lyset. For deres lengsels stjerne vil lede dem på veien. De spør altså dem som skulle vite slikt. Herodes, i sin tur, spør øversteprestene og de skriftlærde. De vet at Messias sannsynligvis skulle fødes i Betlehem. Men Herodes, som føler seg truet av en ny konges ankomst, legger allerede planer om å drepe barnet. Og de skriftlærde, som anser et slikt komme uverdig for den guddommelige majestet, gjenkjenner ikke Messias i barnet i krybben. De kjemper mot ham, og ender til slutt med å få ham dømt for å ha spottet Herligheten. Deres triumfalistiske Messias-visjon og deres forståelse av Loven driver dem til å forkaste Guds komme.
[…]
Åpenbaringsfestens stjerne bringer håp til alle som har forvillet seg langt vekk, som vandrer i mørke, utslitte og forvirrede. Kan vi ikke være, i dette mørke, små, svake lys som skinner igjennom, som på juletrærne i husene våre nå til jul?[…]
Kristne av alle konfesjoner, menn og kvinner og god vilje, la oss vekke til live håpet, ved sammen å velge, som vismennene, å vandre saligprisningenes vei; denne menneskelighetens vei vår Herre Jesus Kristus leder oss inn på, han hvis oppstandelse for alltid har knust mørkets og dødens makt.
Amen.
(Pierre Claverie O.P.: Marie, la vivante (Paris: Les Editions du Cerf, 2008), ss. 255;258)
