Fra et retrettforedrag holdt av den salige Pierre Claverie O.P. i 1988:
Maria kan altså hjelpe oss å bli mer oppmerksomme på Guds nærvær, å leve mer i Guds nærvær. Hvordan forholdt Maria seg til dette nærvær, hvordan oppførte hun seg? Vi kan lese om det i evangeliene, vi kan forestille oss litt hvordan det kan ha vært. Hennes nærvær er først og fremst moderlig. Som mor tok hun imot Jesus med fylden av en kjærlighet uten ord, nær barnet, og med all den ydmykhet vi finner i hverdagslivet til jødiske kvinner og andre kvinner ennå i dag, hos alle husmødre: ydmykhet, tålmodighet, oppmerksomhet, de tause lidelser de deler med barna sine, ømheten. Alt dette formes i Maria ved barnets nærvær.
Maria kan altså hjelpe oss å bli mer oppmerksomme på Guds nærvær, å leve mer i Guds nærvær. Hvordan forholdt Maria seg til dette nærvær, hvordan oppførte hun seg? Vi kan lese om det i evangeliene, vi kan forestille oss litt hvordan det kan ha vært. Hennes nærvær er først og fremst moderlig. Som mor tok hun imot Jesus med fylden av en kjærlighet uten ord, nær barnet, og med all den ydmykhet vi finner i hverdagslivet til jødiske kvinner og andre kvinner ennå i dag, hos alle husmødre: ydmykhet, tålmodighet, oppmerksomhet, de tause lidelser de deler med barna sine, ømheten. Alt dette formes i Maria ved barnets nærvær.
Oppmerksomheten rettet mot den andres nærvær... […] oppmerksomheten mot hans nærvær som har kalt henne, hvis stemme hun har hørt. Maria bevarte alt dette i sitt hjerte (Luk 2,51), for hun gjennomlevde alt som skjedde med henne med oppmerksomt nærvær. Hun lot ikke livets begivenheter renne forbi på overflaten: de trengte inn i henne, vekket hennes tanker, ble gjenstand for hennes meditasjon. Hun bevarte ord og hendelser i sitt hjerte. Det forutsetter at hun hørte ordene, at hun var oppmerksom på begivenhetene.
Noen ganger klager vi over at vi er overflatiske, at vi ikke kommer i kontakt med det dypeste i oss, og det er sannsynligvis fordi vi ikke er oppmerksomme nok eller at vi er for opptatte av oss selv. Når vi er for selv-sentrerte, farer begivenhetene forbi, ordene farer forbi, menneskene farer forbi, og vi møter dem aldri, vi hører dem ikke, vi ser dem ikke. Vi trenger en viss form for oppmerksomhet rettet mot de andre, de andre må få rom i oss, slik som ord og begivenheter må få rom. Dette er en del av den type liv som gjør at Gud blir nærværende for oss når vi er oss selv, oppmerksomme, lik Maria som bevarte ord og begivenheter i sitt hjerte.
(Pierre Claverie O.P.: Marie, la vivante (Paris: Les Editions du Cerf, 2008), ss. 169-170)
Pierre Claverie (8. mai 1938 - 1. august 1996) ble født i Algerie av franske foreldre. Som ung mann trådte han inn hos dominikanerne i Paris, ble ordinert prest i 1965 og ble siden biskop i Oran i Algerie i 1981. Da borgerkrigen i Algerie brøt ut i 1992, valgte han å bli der fremfor å reise tilbake til Frankrike, til tross for den faren det etter hvert betød for ham. Som munkene i Tibhirine, opplevde han at hans liv og kall var knyttet til Algerie og folket det, og han ønsket å forbli trofast.
Møtet med den andre, dialog og vennskap er gjennomgangstemaer i hans prekener, brev og andre skrifter. Han knyttet mange dype vennskap, også med den muslimske befolkningen i bispedømmet. Samtidig var han ikke redd for å kritisere åpent de som grep til vold eller ønsket et "renset" samfunn. Sammen med sin muslimske venn og sjåfør, Mohamed Bouchikhi, ble han drept av en bombe i bispegården hvor han bodde, 1. august 1996.
8. desember 2018 saligkåres han sammen med 18 andre ofre for volden i Algerie i denne perioden, deriblant de ovennenvne munkene.
Kilde og mer om Pierre Claveries betydning:
http://www.op.org/en/content/bishop-pierre-claverie-op-beatification-rich-meaning
Se også opdacia.org.
http://www.op.org/en/content/bishop-pierre-claverie-op-beatification-rich-meaning
Se også opdacia.org.
Gud, vår Far, vi lover deg for Jesu, din Sønns, lidelse, død og oppstandelse,
han som er vår frelses opphavsmann og martyrenes forbilde og eksempel.
han som er vår frelses opphavsmann og martyrenes forbilde og eksempel.
Du har villet gi våre brødre og søstre i Kirken i Algerie del i hans martyrium:
Henri og Paul-Hélène, Caridad og Esther, Jean, Charles, Alain og Christian,
Angèle-Marie og Bibiane, Odette,
Christian, Luc, Christophe, Michel, Bruno, Célestin og Paul,
og din biskop Pierre.
Henri og Paul-Hélène, Caridad og Esther, Jean, Charles, Alain og Christian,
Angèle-Marie og Bibiane, Odette,
Christian, Luc, Christophe, Michel, Bruno, Célestin og Paul,
og din biskop Pierre.
Vi ber deg, Far, om at dialog, respekt og kjærlighet mellom dine barn,
kristne og muslimer, på martyrenes forbønn, må styrkes.
kristne og muslimer, på martyrenes forbønn, må styrkes.
Velsign Algerie og folket der, og vi vil opphøye deg, i fred.
Far, vi påkaller martyrenes forbønn, og ber om fred i hele verden,
for forfulgte kristne, flyktninger, fordrevne, migranter, og alle de fattige, som du elsker.
for forfulgte kristne, flyktninger, fordrevne, migranter, og alle de fattige, som du elsker.
Vi ber også, på deres forbønn, for oss selv, for vår egen omvendelses vei,
for at vi, etter deres eksempel, retter våre blikk mot deg, gir deg vår tillit,
og i vår svakhet holder ut i din tjeneste like til enden.
for at vi, etter deres eksempel, retter våre blikk mot deg, gir deg vår tillit,
og i vår svakhet holder ut i din tjeneste like til enden.
Jomfru Maria, elsket av alle disse og holdt i ære i Islams hus,
hør vår bønn og be for oss hos din sønn, Jesus, vår Herre og Gud,
han som lever og råder med Faderen, i Den hellige ånds enhet, nå og i all evighet. Amen.
hør vår bønn og be for oss hos din sønn, Jesus, vår Herre og Gud,
han som lever og råder med Faderen, i Den hellige ånds enhet, nå og i all evighet. Amen.
(Bønn skrevet i anledning saligkåringen)