Å, Thérèse, la oss bli helgener. Jeg føler at Vårherre har gitt oss alt vi trenger for at vi skal nå dette ene mål.Jeg har lagt merke til at i våre sjeler har han visst å berøre de mest følsomme strengene, han spiller på dem alle med sine guddommelige fingre, og ikke en av dem forblir taus. Og hvilke toner!
Vår sjel er Jesu harpe, og bare harpen selv vet hvilken konsert den brukes til å spille...
(Céline Martin i et brev til sin søster Thérèse, 17. juli 1890)