2 Sam 7,5.8b-11.16 - Rom 16,25-27 - Luk 1,26-38
Alle som noensinne har funnet den perfekte julegaven vet
litt hvordan det føles. Kanskje var det allerede i sommer, i sommerferien,
eller til og med rett etter jul i fjor at vi kom over den i en butikk eller
fant på noe vi kunne lage selv: ”Den er helt perfekt, akkurat det hun vil
elske!” ”Det er bare helt ham!” Så vi kjøpte gaven, eller skaffet oss det vi
trengte for å lage den. Kjærlighet, begeistring, tid, energi og mye omhu ble
lagt inn i produksjonen, presentasjonen, innpakningen...
Og så: dagdrømmer om
hvordan det blir... Ansiktsuttrykket til mottageren når han eller hun åpner
gaven – hva vil han si, hvordan vil hun reagere....? Boblende glede med tanke
på gleden gaven vil vekke i vår venn. Utålmodighet – må jeg virkelig vente helt
til jul med å gi den?!
Det er en egen hemmelighetsfull glede ved å gi noe vi
føler oss sikre på at den andre vil sette pris på, noe vi har brukt tid på å
forberede, noe det ligger mye omtanke i. Det er som å gi en del av seg selv til
den andre. Det eneste som kan skape skår i gleden, ja, få det hele til å rase
sammen, er hvis gaven ikke blir mottatt. Hvis vi er frie givere, består likevel
gleden over å gi. Men den felles gleden og begeistringen, kronen på verket,
forsvinner.
Denne forventningsfulle gleden over å gi, er Guds egen
adventsglede. Er vi klare til å ta imot?
 |
| Foto: Sr. Elisabeth OP |
- Sr. Ingeborg-Marie OP