Ut unum sint (V)

Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen:

én kropp, én Ånd,
slik dere fikk ett håp da dere ble kalt,
én Herre, én tro, én dåp,
én Gud og alles Far,
han som er over alle
og gjennom alle og i alle.



Til hver enkelt av oss er nåden gitt, alt etter som Kristi gave blir tilmålt. 
Derfor heter det:

Han steg opp i det høye
og bortførte fanger,
til menneskene ga han gaver.

At han steg opp, må jo bety at han først var steget ned til det aller laveste, til jorden. 

Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt. Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde.

(Ef 4,1-13)