Noen tanker som forberedelse til pinse

Lagt inn av
Vi nærmer oss pinse. Fra og med Kristi Himmelfart har vi noen spesielle dager i stillhet for å forberede oss til å motta den Hellige Ånd. Vi åpner oss bevisst igjen på nytt for å ta imot Guds egen Ånd som er oss gitt. Vi synger hver morgen den gamle hymnen Veni Creator: Kom Hellig Ånd med skapermakt, opprett hva synd har ødelagt... 


Kom, Hellig Ånd med skapermakt, /
opprett hva synd har ødelagt, / 
og glede i hvert hjerte giv / 
som du har født til evig liv!

En trøsters store navn du bær, / Guds gave dyr og hjertens kjær, / den syke sjel en salve mild, / en livets brønn, en hellig ild.

Du visdoms, råds og styrkes Ånd, / du kraften av Guds høyre hånd, / du lysets bærer, Guds ords tolk / for alle tungemål og folk, –

ditt lys opptenn i vår forstand, / i hjertet kjærlighetens brann, / til vanmakt vår og usseldom / med hellig hjertestyrke kom!

Vår fiende, jag ham langt på flukt, / gi fred og fager troes frukt, / og la oss alle, store, små, / i sjeleomsorg hos deg stå!

Gjør oss med Gud vår Fader kjent, / 
med Sønnen som han har utsendt, / 
med deg som fra dem begge går, / 
og hjelp at vi i troen står!

Vær lovet, Gud vår Fader god, / 
Guds Sønn som opp av døde stod, / 
og Trøsteren som kom herned, / 
vær lovet i all evighet! Amen.

   Pinsen er også kirkens fødselsdag, Ånden kommer over apostlene og Maria. "Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt" (Ap. Gj. 2,2). Jesus hadde forutsagt dette i sin avskjedstale (Joh.16,13): "Men når Sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele Sannheten, for Han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme".


   Med det annet Vatikankonsil blåste det en ny ånd i kirken. Pave Johannes XXIII, som åpnet kirkemøtet, demonstrerte behovet for fornyelse i kirken ved å åpne vinduet til sitt kontor og si:”Her trengs frisk luft”.

   Frem til konsilet, gjennom noen hundre år etter reformasjonen, ble det utarbeidet, i motreformatorisk ånd, en kirkestruktur som la vekten på hierarkiet, d.v.s. institusjonen, mere enn på den pneumatologiske dimensjonen av kirken. I vår trosbekjennelse synger vi jo at vi bekjenner den Hellige Ånd som livgiver i den universelle kirke. Takket være en ny forståelse av Skriften og av kirkefedrene, samt den økumeniske dialog som ble vekket ved Vatikan II,  ble inkarnasjonens mysterium bedre belyst av hele påskemysteriet og Treenighetens mysterium. Paulus skriver i 2 Kor. 3,17: ”Herren det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet”.

   Jesus forbinder sin bortgang med Åndens komme og dialogen med østkirken har åpnet for en dypere forståelse  av kirkens pneumatologiske dimensjon.

   Veksten av den karmismatiske bevegelsen innenfor den romersk katolske kirke har også vært en kraft i dialogen med annerledes troende.

   Pave Benedikt XVI understreker virkeligheten av den “pneumatologiske” forståelsen av kirken, nemlig den sakramentale dimensjon. Således unngår man en eksluderende holdning til andre kristne og annerledes troende. Vår bror i dominikanerordenen, Biskop Jean-Paul Vesco, biskop i Oran i Algérie, understreker hvor viktig det er at vi kristne samler oss om det vi har felles og åpner oss for dialog utover våre grenser. Det er viktigere enn noensinne. Vi har ikke lenger tid og energi til å strides om det som skiller oss innad.
   Hymnen Veni Creator Spiritus ble skrevet av en tysk teolog Rhabanus Maurus (780-856), det er den eneste hymnen til den Hellige Ånd som brukes av alle kristne trossamfunn. Den ble oversatt av Martin Luther, den er gjennomtrengt av troen, hengivelse og lengsel etter å motta den Hellige Ånd. Den ble offisielt brukt fra 1049 og er en sterk økumenisk tekst. Den blir også brukt i anglikanske bispevielser
og brukes av alle de kirkesamfunn som går ut fra de kalvinistiske og lutherske tradisjoner.
   
Denne bønnen fører oss til  stadig dypere enhet innad og utad.

Idet vi forbereder pinse ber vi om fornyelse i Guds egen Ånd som skjenker oss enhet i oss selv, enhet i kirken og enhet de kristne imellom. Vi ber om Åndens komme over vår lidende menneskehet, en verden i krig og nød men også i håp,  glede og fremgang. Herren har kalt oss til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer!