"Og Gud skapte mennesket i sitt bilde." (1. Mos. 1,27)
Som svar på spørsmålet om det er tillatt å betale skatt til keiseren, ber Jesus om en mynt, og sier: "Hvem har bildet og navnet sitt her?" "Keiseren," svarte de. Da sa Jesus til dem: "Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud." (Mark. 12,13 - 17). Vi kan fortsette med følgende refleksjon: Hva er det da som tilhører Gud? I tråd med Jesu resonnement, det som bærer hans navn og hans bilde: mennesket selv.
Når Gud utvelger seg et folk, kaller han dem nettopp til å være som et avbilde av Gud: "Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig" (3. Mos 19,2 jf. 11,45). Vi finner igjen dette kallet i Matteusevangeliet, i Jesu undervisning i Bergprekenen: "Vær fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen" (Matt. 5,48).
Ordet "fullkommen" kan her også oversettes som "helhjertet", og det gir for et litt annet perspektiv enn det "fullkommen" umiddelbart gjør. Lukas har sin egen vri: "Vær barmhjertige, som deres himmelske Far er barmhjertig" (Luk. 6,36). Dette kompletterer og kanskje til og med utdyper og forklarer hva fullkommenheten i Mattus' versjon innebærer, tatt i betraktning at oppfordringen kommer som konklusjon på følgende utsagn:
Dere har hørt det er sagt: "Du skal elske din neste og hate din fiende." Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? (Matt. 5,43 - 47, jf. Luk. 6,27 - 35).
Guds fullkommenhet åpenbares som fullkommen, ubetinget kjærlighet, som helhjertet, udelt, gir til alle uten å gjøre forskjell - som barmhjertighet.
Jesus kunne si til vennene sine rett før han døde: "Sannelig sier jeg dere: Den som har sett meg, har sett Faderen" (Joh. 14,9). Alle hans ord og gjerninger pekte hen mot Faderen som hadde sendt ham og gjorde Faderens kraft og liv nærværende. Alt han kommuniserte var merket #Faderen.
Jesus "var i Guds skikkelse, aktet det ikke for rov å være Gud lik, men han gav avkall på seg selv, tok en tjeners skikkelse og ble et menneske som vi" (Fil 2,6-7). I Kolosserbrevet kalles Jesus ikke bare "den usynlige Guds bilde", men også "all skapningens førstefødte" (Kol. 1,15). Vi skal formes etter hans bilde: "Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte av en mengde søsken" (Rom. 8,29).
Er alt jeg sier og gjør, min måte å være på, alle bilder jeg presenterer av meg selv for omverdenen, alt jeg kommuniserer... merket #JesusKristus, og således #Faderen? Er jeg villig til å gi hele min person til Gud og la Ånden forme meg etter Kristi bilde, ikke ved en ytre retusjering, men ved å nyskape hjertet innenfra, slik at jeg i sannhet kan være barmhjertig som Faderen?
