Johannes Macias (biografi på katolsk.no) er et eksempel på en som praktiserte barmhjertighetsgjerninger og som også hadde tillit til at Gud i sin barmhjertighet har omsorg for de fattige.
Han var legbror i Magdalena-klosteret i Lima og var en god venn av en annen eksemplarisk barmhjertighetsutøver og -forkynner, nemlig den hellige Martin av Porres, også dominikaner.
Johannes Macias minnes i Ordenen 18. september.
Pave Paul VI beskrev ham slik ved helligkåringen i 1975:
Som ordensbror gjorde han sine løfter til en spesiell beveggrunn for kjærlighet til Gud og nesten.
Som portner i klosteret levde han et liv i intens bønn og bot i sitt portnerrom. Med stor hengivenhet tok han seg av mange fattige og delte ut levnetsmidler til en mengde av dem. Han ga avkall på en stor del av sin egen mat for å gi den til de sultne. I troen så han Jesus Kristus konkret nærværende i dem. Kort sagt: Er ikke hele livet til denne ”far for fattige”, foreldreløse og nødlidende et konkret bevis på fruktbarheten i den evangeliske fattigdom, når den blir levet fullt ut?
Han var legbror i Magdalena-klosteret i Lima og var en god venn av en annen eksemplarisk barmhjertighetsutøver og -forkynner, nemlig den hellige Martin av Porres, også dominikaner.
Johannes Macias minnes i Ordenen 18. september.
Pave Paul VI beskrev ham slik ved helligkåringen i 1975:
Som ordensbror gjorde han sine løfter til en spesiell beveggrunn for kjærlighet til Gud og nesten.
Som portner i klosteret levde han et liv i intens bønn og bot i sitt portnerrom. Med stor hengivenhet tok han seg av mange fattige og delte ut levnetsmidler til en mengde av dem. Han ga avkall på en stor del av sin egen mat for å gi den til de sultne. I troen så han Jesus Kristus konkret nærværende i dem. Kort sagt: Er ikke hele livet til denne ”far for fattige”, foreldreløse og nødlidende et konkret bevis på fruktbarheten i den evangeliske fattigdom, når den blir levet fullt ut?
Når vi sier at Johannes Macias var fattig, mener vi slett
ikke fattigdom som ødeleggende elendighet eller en passivitet som ikke gjør noe
for å oppnå en rettferdig velstand. En slik fattigdom er hverken villet eller
velsignet av Gud. Nei, vi tenker snarere på den fattigdom som er rik på
verdighet og som ydmykt må skaffe sitt jordiske brød ved sitt eget arbeid. Med
hvilken omhu, iver og effektivitet har han ikke utført sine oppgaver både før
han gikk i kloster og etterpå! Både hans arbeidsgivere og hans ordensforesatte
har gitt ham et strålende vitnesbyrd. Med egne hender ville han tjene til brød
for seg selv, sine brødre og sin nestekjærlige virksomhet. Dette brød var frukt
av en sosialt skapende og eksemplarisk virksomhet, som fullendte ham som
menneske, gjorde ham fri og Kristus lik. Dette fyller hjertet med barnlig tillit
himmelske Far, som nærer himmelens fugler og kler markens liljer, om at han ikke vil
opphøre med å gi sine barn det de trenger. Søk først Guds rike og hans
rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
(Fra Paul VIs preken ved helligkåringen av Joahnnes Macias. Oversettelse: Tidebønneboken)
(Fra Paul VIs preken ved helligkåringen av Joahnnes Macias. Oversettelse: Tidebønneboken)