Maria Magdalena (les mer på katolsk. no) er en av Dominikanerordenens viktigste vernehelgener. Hun kalles Apostola Apostolorum, apostlenes apostel, fordi det var hun som fikk være den første budbærer av budskapet om oppstandelsen og som overbrakte det til apostlene (Joh. 20,11 - 18).
I Bibelen nevnes Maria Magdalena blant de kvinner som fulgte Jesus. Det fortelles at han hadde drevet ut av henne syv onde ånder (Luk. 8,2; Mark. 16,9) og hun nevnes blant kvinnene som fulgte Jesus til korset og som kom til graven påskemorgen (Matt. 27,56.61; 28,1; Mark. 15,40; 16,1; Luk. 24,10; Joh. 19,25; 20,1). Tradisjonen smeltet henne etter hvert sammen med andre bibelske kvinneskikkelser: Maria fra Betania og synderinnen som salver Jesus ifølge Lukasevangeliet (7,36 - 50). Hun er blitt stående som et symbol på angrende syndere og således på mennesker som mottar Herrens barmhjertighet.
Om vi holder oss til det bibelske materialet, kan vi likevel betrakte Maria Magdalena som en som har mottatt barmhjertighet: Jesus forbarmet seg over henne, som over så mange andre, og drev ut de syv onde åndene hun var besatt av. Da hun gråt ved hans grav, trøstet han henne ved å vise seg for henne og si navnet hennes: "Maria". Gleden i en sjel som er seg bevisst å være gjenstand for Guds overveldende barmhjertighet uttrykkes vakkert i salmen "Å salige stund", som forfatteren selv opprinnelig kalte "Maria Magdalenas jubel":
I Bibelen nevnes Maria Magdalena blant de kvinner som fulgte Jesus. Det fortelles at han hadde drevet ut av henne syv onde ånder (Luk. 8,2; Mark. 16,9) og hun nevnes blant kvinnene som fulgte Jesus til korset og som kom til graven påskemorgen (Matt. 27,56.61; 28,1; Mark. 15,40; 16,1; Luk. 24,10; Joh. 19,25; 20,1). Tradisjonen smeltet henne etter hvert sammen med andre bibelske kvinneskikkelser: Maria fra Betania og synderinnen som salver Jesus ifølge Lukasevangeliet (7,36 - 50). Hun er blitt stående som et symbol på angrende syndere og således på mennesker som mottar Herrens barmhjertighet.
Om vi holder oss til det bibelske materialet, kan vi likevel betrakte Maria Magdalena som en som har mottatt barmhjertighet: Jesus forbarmet seg over henne, som over så mange andre, og drev ut de syv onde åndene hun var besatt av. Da hun gråt ved hans grav, trøstet han henne ved å vise seg for henne og si navnet hennes: "Maria". Gleden i en sjel som er seg bevisst å være gjenstand for Guds overveldende barmhjertighet uttrykkes vakkert i salmen "Å salige stund", som forfatteren selv opprinnelig kalte "Maria Magdalenas jubel":
Å, salige stund uten like, Han lever, han lever ennu!
Han vandrer i seierens rike, Min sjel, hvorfor sørger da du?
Han er ikke lenger i graven, Hvor bleknet i døden han lå,
Jeg levende så ham i haven, Og aldri så skjønn jeg ham så.
Han lever, og jeg skal få bringe Hans venner det salige ord
-Tenk, jeg som er ringest blant ringe, Den minste han kjenner på jord.
Tenk, jeg skal hans hilsen frembære, Å, kunne jeg synge det ut!
Å, kunne ei engler begjære Å gå med så salig et bud!
Å, salige stund uten like, Han lever, han lever ennu!
Han vandrer i seierens rike, Min sjel, hvorfor sørger da du?
Du søkte din trøst i den døde, Og dvelte ved gravnatten kun,
Så fikk du ham levende møte, Å, salige, salige stund!
(Johan Halmrast)
