Cor unum in Deum: Lunden Kloster

Gå til hovedinnhold

Søk i denne bloggen

Lagt inn av Lunden Kloster 5/08/2016 08:57:00 a.m.

Hent link
Facebook
Twitter
Pinterest
E-post
Andre apper

Klikk her for å forstørre invitasjonen

Dominikansk liv O.P.-jubileum

Hent link
Facebook
Twitter
Pinterest
E-post
Andre apper

Populære innlegg

Kropp

"Legeme", sier vi. Og holder det hele litt trygt på avstand. Men hvis legeme virkelig er det samme som kropp...? Er det mulig å ta inn over seg? Brødet på alteret - Kristi kropp? Kirken, det kristne fellesskapet - Kristi kropp? Og hvordan reflekteres min holdning til kropp, bevisst eller ubevisst, egen og andres, i min holdning til Kristi legeme, Kristi kropp? "Ingen har noen gang kunnet hate sin egen kropp," skriver Paulus til efeserne, "tvert imot; den nærer man og verner om" (Ef 5,29). Hans store innsikt i de guddommelige mysterier til tross, det er fristende å tenke at utsagnet (med god grunn!) vitner om relativt begrenset innsikt i den virkelighet mange unge - og mindre unge - mennesker i vårt samfunn lever med. Er kroppen bare en ting, en eiendel, en gjenstand jeg kan bruke etter eget forgodtbefinnende? Er den noe jeg er eller noe jeg har ? Hva betyr det å gi sin kropp? "Det er deres mysterium, det mysterium som er dere, som er p

Fastetid

«Jeg elsker ørkenen» sa den lille Prinsen, «for den skjuler en brønn et sted.» (St. Exupery) Ørkenen er prøvelsens sted, der ble Guds folk satt på prøve i 40 år før de kom inn i det lovede land. Profeten Hosea skriver om det troløse Israel: Jeg vil la henne bli som en ørken, gjøre henne lik et tørt land og la henne dø av tørst. Senere sier profeten (Hosea 2,14): «Derfor vil jeg lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte.» Det er omvendelsens sted, renselsens sted. Derfor levde Johannes Døperen i ørkenen. Derfor dro de første munkene ut i ørkenen. Jesus ble ført ut i ørkenen, drevet av den Hellige Ånd, for å bli fristet av djevelen. Og han ble der i førti dager og førti netter, han levde blant de ville dyr, men englene gikk ham til hånde. Det er noe varmt og fruktbart ved disse ørkenbeskrivelsene og i salme 91, som synges til Kompletorium hver kveld i cistercienserorden (og hver søndag hos oss), uttrykkes en grunnleggende tillit til Guds beskyttelse. Gud be

Pasjonstid

I fire uker har vi gjort vårt beste for å svare på invitasjonen: «Vend om og tro på evangeliet!» For de fleste av oss vil det sannsynligvis også ha vært fire uker hvor vi på en eller annen måte – eller flere – har fått erfare at vi «er støv og skal vende tilbake til støv». Denne erfaringen åpner oss for den siste delen av fastetiden, pasjonstiden: crescendoet som leder opp til det liturgiske års klimaks i den stille uke og påskens triduum. Den gjør det klart for oss på en helt konkret og inkarnert måte at vi ikke kan frelse oss selv. Våre gode forsetter har ofte kort holdbarhetstid, kreftene strekker ikke til når vi øser av egne reserver, viljen trekkes i så mange ulike retninger, og om ikke annet kjenner vi på at vi er begrensede av tid og rom. Vi trenger denne årlige påminnelsen om at frelsen ligger i å ta imot Kristi liv og la ham leve sitt påskemysterium i oss.

Drevet av Blogger