Praedicatores misericordiae (III): Katarina av Ricci

Den hellige Katarina de' Ricci (1522 - 1590) var nonne i et dominikanerinnekloster i Firenze på 1500-tallet. Hun var kjent for sin sunne fornuft, sin glede og sin dype hengivenhet til Kristi lidelse og den kjærlighet som der ble åpenbart. Hun æres blant annet som skytshelgen for novisemesterinner i Ordenen, en oppgave hun selv utførte både med alvor og strenghet, samt med stor barmhjertighet.
Hun minnes i Ordenen 4. februar, ellers den 13. februar.
Her gjengir vi et utdrag fra et brev skrevet på Palmesøndag, til meditasjon og inspirasjon i Pasjonstiden:

Min sønn, vi lever nå i dager da vi må løpe og samtidig holde stand mer enn vi pleier. Når vi tar i betraktning hvor dypt det er, det forløsningens mysterium som i disse dager fremstilles for våre øyne, hvor meget mer må vi ikke holde stand og være utholdende!
Først og fremst ser vi her barmhjertigheten vinne over rettferdigheten, bli vår mellommann hos den evige Far og får ham til å sende sin enbårne Sønn for å iføre seg menneskets kjød til frelse for våre sjeler som hadde glemt de goder vi har fått. Det var barmhjertigheten som trakk Gud fra himmelhøyden ned til jorden og lukket inne i Jomfruens skjød ham som himlene ikke kan favne. Han, den allmektige Gud, ble et spebarn med alle et spebarns plager, han som var udødelig og ikke kunne lide, døde og led. Den guddommelige ble menneske, han, den allvitende, tedde seg tåpelig i menneskers øyne; han, den Herre som tjenes av engler, ble menneskers tjener.

(Fra et brev fra den hellige Katarina de' Ricci, skrevet palmesøndag, 18. april 1554, til Bonaccorso Bonaccorsi i Firenze. Kilde og norsk oversettelse: Tidebønneboken)