I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt,
til å stå for hans
ansikt, hellige og uten feil.
I kjærlighet og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd
at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus,
til lov og pris for hans herlighet og nåde,
som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt.
(Ef. 1,4 - 6)
Alle, hvert enkelt menneske, har et kall. Før verdens grunnvoll
ble lagt, før vi ble til, utvalgte Gud oss og skapte oss med en helt
spesiell, unik oppgave i tankene. Alle har sin personlige plass å fylle i Guds
plan for verden, sin egen stemme i den store lovprisnings-symfonien. Ingen er overflødig. Ingen kan byttes ut med
en annen.
Gud utvalgte Maria og
skapte henne nettopp slik at hun kunne fylle den plassen hun var tiltenkt i
hans frelsesplan. Han forberedte henne og gjorde henne i stand til fritt å kunne
svare helhjertet på det kall han ville sende henne. Ikke fordi hun hadde
gjort noe for å fortjene det - hun eksisterte jo ikke engang - men som en gave, av sin egen frie vilje
og av kjærlighet til henne og til alle mennesker som i det barnet hun fødte ble
overøst med herlighet og nåde for selv å bli Guds barn.
Guds kall til oss er et
kall til å bli den vi er skapt til å være, leve der vi er skapt til å leve, gjøre det vi er skapt
til å gjøre, uansett hvem, hvor og hva det er. Det er den veien det er meningen vi skal vandre
frem mot det øyeblikk hvor vi endelig kan stå for Guds ansikt hellige og
fullendte. Det er også den gave vi har å bringe fellesskapet, våre brødre og søstre. Når én er kalt og
utvalgt, er det alltid med tanke på hele fellesskapet, på den større
sammenhengen. Ved å fylle vår plass, svare på vårt kall og leve i pakt med det, gir vi vårt unike bidrag
til helheten, det vi er skapt for å gi.
Kallet er i sannhet et
uttrykk for Guds kjærlighet, for Guds barmhjertighet. Han ber oss ikke om å gå
imot vår natur, gå imot vår dypeste identitet. Han kaller oss til det han har skapt oss for. Han vil at vår glede
skal bli fullkommen og at vi skal ha liv i overflod. Han vil at vi skal svare
på dette kallet fritt og i kjærlighet, slik det er gitt fritt og i kjærlighet.
Nåden fra den samme barmhjertige, kjærlige Gud kaller den ene tilbake igjen og igjen etter stadige feiltrinn, og bevarer en annen fra
hver syndeplett helt fra unnfangelsesøyeblikket av. Kanskje kan vi da driste
oss til å si at vi alle, sammen med Maria, Matteus og pave Frans, kan gå inn i
barmhjertighetens jubelår, samlet om sistnevntes valgspråk:
Miserando atque eligendo.
