Vi begynner et nytt liturgisk år. Vi
går inn i advent. Vi er fremdeles i ordenslivets år, som begynte første søndag
i advent for ett år siden.
Advent er håpets og forventningens
tid. Det er tiden for å minnes hva Herren har gjort for oss ved sitt første
komme, og i tillit og takknemlighet forberede oss til at han kommer igjen: til
hans endelige komme ved tidenes ende, og hans komme i oss og til oss i hvert
øyeblikk av våre daglige liv.
Å leve ordenslivet er å leve i håp og forventning, som et tegn på det som skal komme, i takknemlighet for alt Herren har gjort og gjør for oss, og i tillit til ham. Det er å forsøke å leve i bevisstheten om hans stadige nærvær, i oss, i alt som skjer og i menneskene rundt oss, og handle deretter.
Det er som Johannes Døperen å peke
på Jesus og forberede hans komme i menneskenes hjerter. Det er som Maria å
bevare Ordet i sitt hjerte og grunne på det, la Kristus ta form i seg og bringe
ham til verden. Det er, som begge disse to, å ta imot og svare på Guds kall til
å fylle sin plass, utføre sin del av den plan Gud har for å frelse verden, for
å forene alle mennesker med seg, i seg.
La oss i denne adventstiden forsøke
å lytte til hva Gud kaller oss til, takke for vårt kall og be om nåde til å
svare helhjertet. La oss fortsette å be om nye kall til ordenslivet i
Kirken.
Les også hyrdebrevet fra den nordiske bispekonferansen, i anledning året for det gudviede liv.
Les også hyrdebrevet fra den nordiske bispekonferansen, i anledning året for det gudviede liv.