Advent: Vente og håpe på Herren

Vi begynner et nytt liturgisk år. Vi går inn i advent. Vi er fremdeles i ordenslivets år, som begynte første søndag i advent for ett år siden.

Advent er håpets og forventningens tid. Det er tiden for å minnes hva Herren har gjort for oss ved sitt første komme, og i tillit og takknemlighet forberede oss til at han kommer igjen: til hans endelige komme ved tidenes ende, og hans komme i oss og til oss i hvert øyeblikk av våre daglige liv.

Å leve ordenslivet er å leve i håp og forventning, som et tegn på det som skal komme, i takknemlighet for alt Herren har gjort og gjør for oss, og i tillit til ham. Det er å forsøke å leve i bevisstheten om hans stadige nærvær, i oss, i alt som skjer og i menneskene rundt oss, og handle deretter.

Det er som Johannes Døperen å peke på Jesus og forberede hans komme i menneskenes hjerter. Det er som Maria å bevare Ordet i sitt hjerte og grunne på det, la Kristus ta form i seg og bringe ham til verden. Det er, som begge disse to, å ta imot og svare på Guds kall til å fylle sin plass, utføre sin del av den plan Gud har for å frelse verden, for å forene alle mennesker med seg, i seg.

La oss i denne adventstiden forsøke å lytte til hva Gud kaller oss til, takke for vårt kall og be om nåde til å svare helhjertet. La oss fortsette å be om nye kall til ordenslivet i Kirken.

Les også hyrdebrevet fra den nordiske bispekonferansen, i anledning året for det gudviede liv.