Deus qui inhabitare facit unanimes in domo




"Som den hellige Augustins Ordensregel minner oss om, er den første grunn til at vi er samlet til ett, at vi skal bo sammen i enhet og at vi skal søke Gud med ett hjerte og ett sinn. Ut over klosterets grenser, når denne enhet sin fylde i foreningen med Ordenen og med hele Kristi Kirke." (Konstitusjonene for nonnene i Dominikanerordenen, LCM § 2,1)


Et dominikansk kloster er et fellesskap av kvinner som vier hele seg og hele sitt liv til å søke Gud sammen.
Bønnen er vårt hovedapostolat, og den daglige liturgi hvor Guds ord lyttes til, tas imot og feires, gir rytme og ramme til vår eksistens. Ved å avlegge livsvarige løfter om å leve i lydighet, kyskhet i sølibat og fattigdom, knyttes vi til Gud og til hverandre på en spesiell måte, som har som mål å åpne oss stadig mer for å ta imot og gi videre Guds uendelige kjærlighet, som er drivkraften i Guds plan for å frelse alle mennesker, og sammenfatte alle ting i Kristus (jfr. Ef. 1,10). Denne frelsesplan var det vår ordensgrunnlegger, St. Dominikus, stilte sitt liv 100 % til disposisjon for, og sammen med våre brødre og søstre i hans Orden, forsøker vi etter beste evne å gjøre det samme, hver på vår måte.

"Det er brødrenes, søstrenes og legfolks oppgave å forkynne vår Herres Jesu Kristi navn over hele jorden. De kontemplative søstrenes oppgave er å søke ham, tenke på ham og påkalle ham i det skjulte, for at ordet som går ut av Guds munn, ikke vender tilbake til ham uten frukt (jfr. Jes. 55,10). 
[...]
I Kirkens hjerte bærer deres vekst i kjærlighet, på en mystisk måte, frukt som medvirker til Guds folks vekst. Selve deres skjulte liv forkynner på en profetisk måte at Kristus er den eneste som kan gjøre oss lykkelige, i det nåværende liv ved nåden, i det følgende ved sin herlighet" (LCM, fra nonnenes grunnleggende konstitusjon).

I sentrum av den dominikanske spiritualitet står Guds Ord - det vil si Kristus selv, det inkarnerte Ord. Dette Ordet er det Ordenen tjener. Nonnene, som ikke har et utadrettet apostolat, "kunngjør Guds Evangelium ved sitt livs eksempel, idet de lytter til Guds Ord, feirer det i liturgien og bevarer det i sitt hjerte (jfr. Luk. 2,18)." Hele vår livsform tjener til "å la Guds Ord utfolde seg i hele sin fylde. Ved bønnens og botens vitnesbyrd, etter Johannes Døperens eksempel, rydder søstrene vei for Herren i ørkenen." (LCM § 96). Meditativ lesning av Bibelen (lectio divina) og studier som omhandler Bibelen og teologi generelt har således, ved siden av liturgisk og personlig bønn, en viktig plass i vårt liv.

For å tjene til livets opphold, har vi produksjon av ulike "klosterprodukter" som er til salgs både hos oss og enkelte andre steder. Arbeidet er dessuten en viktig del av den monastiske tradisjonen vi står i. Gjennom arbeidet knyttes vi i solidaritet til alle mennesker, spesielt de fattigste, som må arbeide for å kunne leve, og det er et uttrykk for vår menneskelige verdighet å kunne arbeide. Slik tar vi del i Guds skapende aktivitet. Arbeidet bidrar også til å skape balanse i vårt liv.



Å søke sitt kall i livet, er å søke det sted hvor man hører til, hvor man er hjemme. Det krever mot å legge ut på en kallsreise, uansett hvilket kall man har. Heldigvis går vi aldri alene. For det første går Herren alltid med oss på veien. For det andre blir det oss gitt følgesvenner, brødre og søstre, som formidler Herrens veiledning og hjelp til oss. 
Fellesskapet er essensielt i dominikansk klosterliv. Det er det stedet hvor vi både utfordres og bekreftes, hvor vi vokser og formes til å bli den vi er kalt til å bli, hvor vi lærer å gi og å ta imot barmhjertighet og kjærlighet - å gi mer kjærlighet enn vi trodde vi hadde, og å ta imot mer barmhjertighet enn vi trodde vi trengte. Hvis det er vårt kall, er det der vi vil bli mest lykkelige.

Augustin siterer i sin klosterregel, som er den regelen vi lever etter, den latinske oversettelsen av salme 68, vers 7: Deus qui inhabitare facit unanimes in domo og tolker dette til å bety: Gud som lar dere bo sammen i enhet, med én sjel - un-animes. I vår norske Bibel finnes imidlertid verset oversatt (sannsynligvis riktigere) slik: Gud lar de ensomme finne et hjem.




Lunden Kloster - et hjem for oss, et hjem for deg?

For kontakt, se øverst til høyre eller bunnen av siden.