Lectio divina: Korsmesse


I vår Herres Jesu Kristi kors er all vår ros.
    I ham er vår frelse, vårt liv og
    vår oppstandelse.

  Ved ham er vi frelst og fridd ut. 

                        (jfr. Gal 6,14)



Forslag til lectio-tekster:

La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!
Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.
Da han sto fram som menneske,
fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.
Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn.
I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!
(Fil 2,5-11)

Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen. Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
(Joh 3,13-17)

Kommentar:

Hva er korset et symbol på? Fornedrelse? Opphøyelse? Død? Liv? Seier? Nederlag? Lidelse? Straff? Bot? Håp? Tro? Lydighet? Eller alt dette på en gang?

Korset favner vidt. Det omfatter alle de paradoksale spenninger i våre liv og bringer dem til en mysteriøs forløsning - dersom vi våger å betrakte det lenge og ettertenksomt, med et kontemplativt blikk og et åpent hjerte.

Korset viser oss at Guds allmakt og ære ikke er dominerende og undertrykkende. Det viser at Guds vilje ikke vil gjøre oss til slaver, at Guds rettferdighet ikke ønsker å fordømme. Gud er den som løfter opp de undertrykte og setter trellbundne fri, som forener seg med dem og bærer dem med seg opp i sin herlighet.

Slik er korset fremfor alt et symbol på guddommelig kjærlighet - den kjærlighet Faderen viste ved å sende sin Sønn, og som Sønnen tolket for oss i menneskelige termer ved sitt liv og sin død. Det er en kjærlighet som vil liv og frihet, og som ikke lar noen hindring komme i veien for dette. Det er en kjærlighet som kan vende selv det mest håpløse til noe livgivende.

Så trenger vi da ikke å være redde for Gud. Ei heller trenger vi å frykte invitasjonen til å følge Jesus på kjærlighetens vei, gjennom korsets mysterium til herlighet og fylde av liv.

Bønn:

Barmhjertige, evige Gud, etter din vilje led din enbårne Sønn døden på korset for å frelse menneskeslekten. Åpne våre hjerter for korsets gåte. La Kristi kors bli et tegn på håp i en verden merket av lidelse og ondskap, og gi at vi som på jorden har fått del i dette Kristi mysterium, får motta frukten av hans gjenløsningsverk i himmelen, han som lever og råder fra evighet til evighet. Amen.