Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet. (Åp 12,1)
Et stort tegn...
Et tegn er noe som viser hen til noe annet. Det peker bort fra seg selv. Samtidig, for at det skal være forståelig, er det på en eller annen måte knyttet til eller likt den virkelighet til peker på. Maria er et slikt tegn. De liturgiske fester vi feirer og den lære vi bekjenner angående henne, er knyttet enten til det hun viser oss om Jesus og frelsen i ham eller de fremhever aspekter som viser hvordan den likhet med ham vi alle er kalt til er blitt virkeliggjort i henne.
Et stort tegn..
Det er lett å tenke at ved å fremheve det spesielle ved Maria skiller vi henne fra resten av menneskeheten. Hun blir en kategori for seg selv, svevende litt ensom mellom himmel og jord. Dette er imidlertid det motsatte av det som er meningen. Det er nettopp fordi hun er en av oss at hun kan spille den rollen hun gjør. Maria er tegnet på at Gud virkelig vil og kan føre oss alle inn i sin egen herlighet, gi oss del i sitt eget liv. I henne ser vi en skapning, et menneske, hverken mer eller mindre, som allerede har fått del i frelsens fylde. Maria var den første av Jesu displer, den første som trodde på ham. Stående under korset fikk hun del i hans lidelse, og derfor også i hans oppstandelse, når hennes tid på jorden var forbi. Marias liv ble fullstendig formet av Kristi liv, av hans virke, av hans død og oppstandelse, av det kall han ga henne fra korset: «Der er din sønn». Maria er salig fordi hun trodde på Herrens løfte, hun er salig fordi hun lyttet til Guds ord, tok imot det, tok vare på det slik at det kunne bære frukt, hun er salig fordi hun bevarte denne tro og tillit, åpenheten for Gud, gjennom prøvelser og smerte, frem til påskemorgen.
Et stort tegn...
Hvis vi stopper opp ved tegnet, tar vi det ikke på alvor. Vi lar det ikke være seg selv. Vi lar det ikke fylle den oppgaven det har, nemlig å henlede vår oppmerksomhet bort fra seg selv og mot det det viser til. Hvis vi ignorerer det helt, kan vi imidlertid risikere å gå glipp av noe. Vi kan oppdage det likevel, men tegnet er gitt oss som en hjelp.
Det er lett å tenke at ved å fremheve det spesielle ved Maria skiller vi henne fra resten av menneskeheten. Hun blir en kategori for seg selv, svevende litt ensom mellom himmel og jord. Dette er imidlertid det motsatte av det som er meningen. Det er nettopp fordi hun er en av oss at hun kan spille den rollen hun gjør. Maria er tegnet på at Gud virkelig vil og kan føre oss alle inn i sin egen herlighet, gi oss del i sitt eget liv. I henne ser vi en skapning, et menneske, hverken mer eller mindre, som allerede har fått del i frelsens fylde. Maria var den første av Jesu displer, den første som trodde på ham. Stående under korset fikk hun del i hans lidelse, og derfor også i hans oppstandelse, når hennes tid på jorden var forbi. Marias liv ble fullstendig formet av Kristi liv, av hans virke, av hans død og oppstandelse, av det kall han ga henne fra korset: «Der er din sønn». Maria er salig fordi hun trodde på Herrens løfte, hun er salig fordi hun lyttet til Guds ord, tok imot det, tok vare på det slik at det kunne bære frukt, hun er salig fordi hun bevarte denne tro og tillit, åpenheten for Gud, gjennom prøvelser og smerte, frem til påskemorgen.
Et stort tegn...
Hvis vi stopper opp ved tegnet, tar vi det ikke på alvor. Vi lar det ikke være seg selv. Vi lar det ikke fylle den oppgaven det har, nemlig å henlede vår oppmerksomhet bort fra seg selv og mot det det viser til. Hvis vi ignorerer det helt, kan vi imidlertid risikere å gå glipp av noe. Vi kan oppdage det likevel, men tegnet er gitt oss som en hjelp.
Allmektige, evige Gud, du så i nåde til den salige Jomfru Marias ydmykhet og lot henne føde din enbårne Sønn i hans menneskenatur. I dag har du kronet henne med himmelens herlighet. Vi ser hen til dette håpets og trøstens tegn og ber at du må lede oss på den vei som fører til din herlighet. Lytt til hennes forbønn og ta også oss opp til deg, du som har gjenløst oss ved din Sønns død og oppstandelse. Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.