tag:blogger.com,1999:blog-55657233767981568212024-03-16T13:01:36.562+01:00Cor unum in Deum: Lunden KlosterCor unum in Deum - ett hjerte i GudUnknownnoreply@blogger.comBlogger308125tag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-86986571398322748982024-03-09T15:50:00.012+01:002024-03-09T15:50:00.237+01:00Vendepunkt: Markus og pasjonstiden<p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Når fastetiden er litt over halvveis, kommer et vendepunkt hvor vi begynner å rette oppmerksomheten mindre mot vår egen innsats, åndelige kamp og praksis for å la Guds rike vinne frem, og mer mot Jesus, hans verk, hans lidelse og død.</span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">På samme måte kommer et vendepunkt midt i Markusevangeliet, som et slags hengsel mellom den første og den andre halvdelen av teksten. Spørsmålet om Jesu identitet, som har ligget i luften siden kapittel 1, får nå sitt svar: </span></span></p><p style="text-align: justify;"></p><blockquote><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Jesus og disiplene dro ut til landsbyene ved Cæsarea Filippi. På veien spurte han disiplene: «Hvem sier folk at jeg er?» De svarte: «Døperen Johannes; men noen sier Elia, og andre en av profetene.» «Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter: «Du er Messias.» Men han forbød dem strengt å snakke om ham til noen. (Mark 8,27–30) </span></span></blockquote><p></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Jesus, som hittil kun har talt med mengden i lignelser, men gitt private forklaringer til de nærmeste disiplene, erklærer nå «i åpenhet» (8,32): «Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og tre dager etter skal han stå opp.» (8,31). Jesus, som så langt har vist seg som «den sterkere», den som har makt til å sette mennesker fri fra alt som binder dem, som kan ødelegge de urene åndene, gi liv og helse, som i ord og gjerning viser at Guds rike er kommet nær, vil nå mer og mer fremstå som en som blir misforstått, som mislykkes, som selv blir bundet, overgitt, mishandlet, ødelagt og drept. </span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Fokus flyttes fra forkynnelse, helbredelser og demonutdrivelser til forutsigelser om Jesu lidelse og undervisning om hva det innebærer å være hans disippel. Fra midten av kapittel 8 og frem til inntoget i Jerusalem i begynnelsen av kapittel 11, struktureres teksten rundt tre slike forutsigelser, som hver følges av en misforståelse eller upassende respons fra disiplenes side. Disse blir, i sin tur, blir utgangspunktet for et utsagn om etterfølgelse. </span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Peter er først ut–som vanlig! Det er han som kommer med bekjennelsen av Jesus som Messias, men når Jesus responderer med å fortelle om sin lidelse og død, «tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham» (8,32). Han har sett og hørt, men likevel ikke forstått. Dette blir utgangspunktet for Jesu første klare tale om hva etterfølgelsen vil innebære: </span></span></p><p style="text-align: justify;"></p><blockquote><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Jesus snudde seg, så på disiplene og sa strengt til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.» Så kalte han til seg både folket og disiplene sine og sa til dem: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Og hva kan et menneske gi som vederlag for sin sjel? For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige engler.» (8,33–38) </span></span></blockquote><p></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Etter forklarelsen på berget (som vi hører om andre fastesøndag, Mark 9,2–13) og Jesu siste kamp med en uren ånd i Mark 9,14–29, følger runde to: </span></span></p><p style="text-align: justify;"></p><blockquote><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">De brøt opp derfra og la veien gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det, for han var opptatt med å undervise disiplene sine. Og han sa til dem: «Menneskesønnen blir overgitt i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og tre dager etter sin død skal han stå opp.» Men de skjønte ikke hva han sa, og de våget ikke å spørre ham. (9,30–32) </span></span></blockquote><p></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Her har grøften mellom Jesus og disiplene allerede begynt å markere seg: At de ikke forstår hva han sier, er ikke noe nytt. Det har vært tilfelle med de fleste av lignelsene også. Men nå våger de ikke å spørre om forklaring. Kommunikasjonen rakner, hvilket fortsettelsen også vitner om: «De kom til Kapernaum, og da de var i hus, spurte han dem: «Hva var det dere snakket om underveis?» Men de tidde, for på veien hadde de snakket med hverandre om hvem som var den største.» (9,33–34). De spør ikke, og de svarer heller ikke når de blir spurt. </span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">I motsetning til disiplene, taler Jesus klart–og han forstår selv det de ikke sier. Han vet hva de snakket om, og tar tak i saken: </span></span></p><p style="text-align: justify;"></p><blockquote><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Da satte han seg ned, kalte de tolv til seg og sa til dem: «Om noen vil være den første, må han være den siste av alle og tjener for alle.» Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem. Han la armen om barnet og sa til dem: «Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.» (9,35–37) </span></span></blockquote><p></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge Jesus. Miste sitt liv for hans skyld og for evangeliets skyld. Slik er det man berger sitt liv. Være den siste og tjener for alle, slik blir man den første. Ta imot et lite barn, en som er sårbar og hjelpeløs, det er å ta imot Gud. Markus’ Jesus holder ingen berg- eller slette-preken med evangeliske leveregler, slik vi finner dem hos Matteus og Lukas. Men på vei opp mot Jerusalem, med utgangspunkt i disiplenes misforståelser, tegner han opp en skisse av det kristne liv. De tolv fungerer her som den ene eleven som våger å stille det dumme spørsmålet som alle egentlig sitter med. De får læreren til å komme med forklaringen hele klassen kan nyte godt av. Kanskje er det bra at vi ikke forstår alt med en gang hele tiden. Slik kan vi hjelpe hverandre fremover. </span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">De tolv fremstår dog hos Markus som usedvanlig trege. Selv etter denne klare talen fra Jesus, klarer de ikke å slippe ambisjonene. Etter at Jesus tar «tolv til side og begynte å tale om det som skulle hende ham» og, som en kjent en fastehymne, begynner med å si: «Se, vi går opp til Jerusalem» og videre forteller at «Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene, og de skal håne ham og spytte på ham, piske ham og slå ham i hjel. Og tre dager etter skal han stå opp.» (Mark 10,32–34), se da kommer Jakob og Johannes «til ham og sa: «Mester, det er noe vi vil be deg gjøre for oss.» Det de ber om, er at de skal «få sitte ved siden av deg i din herlighet, den ene på din høyre side og den andre på din venstre.» (10,35–37). </span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">De skjemmes ikke for å stille krav, og selvsikkerheten er det heller ikke noe i veien med. Til Jesu respons: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg drikker, eller bli døpt med den dåpen jeg døpes med?» svarer de uten å nøle (det er det inntrykket man får): «Det kan vi» (10,38–39). Og det skal de da også få: «Jesus sa til dem: ‘Det begeret jeg drikker, skal dere drikke, og den dåpen jeg døpes med, skal dere bli døpt med.’» Men han lover ikke mer enn han kan holde. I motsetning til disiplene, kjenner Jesus sin begrensning: «Men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke min sak å avgjøre. Der skal de sitte som det er gjort i stand til.» (10,39–40). </span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Man vet ikke om man skal le eller gråte. Sebedeus-sønnenes spørsmål er så åpenbart malplassert. Og de ti andre er ikke noe bedre, for da de «hørte dette, ble de sinte på Jakob og Johannes» (10,41). Sannelig, finnes ikke disse tendensene i de fleste? Og i blant er det nettopp når de blir synlige hos andre at de avsløres i oss selv. Det vi er raskest ute med å fordømme, kan være akkurat det vi bør ta tak i og jobbe med. </span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Så Jesus kaller dem sammen, alle tolv, og lærer dem: </span></span></p><p style="text-align: justify;"></p><blockquote><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Dere vet at de som blir regnet som fyrster over folkene, undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være alles slave. For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange. (10,42–45). </span></span></blockquote><p></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Den første undervisning begynte med «om noen vil følge etter meg...» Denne tredje og siste avslutter med Menneskesønnens eksempel som begrunnelse for den praksis som foreskrives. </span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-family: inherit;"><span style="font-size: medium;">Fastetiden handler jo, til syvende og sist, ikke så mye om oss, som om Jesus. Om vi fornekter oss selv, om vi søker å sette andre foran oss selv, om vi tjener, så er det fordi vi vil følge ham, etterligne ham. Det er i hans eksempel, ja, enda mer, ved å leve av den nåde han gir oss, ved å la ham leve i oss, at vi blir i stand til å gjøre det. Jesus er vår lærer og mester, han er vårt forbilde, men han er også vår Messias, som, på en måte vi knapt kan forstå, frelser oss fra det som hindrer oss å leve som ham. </span></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: medium;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2OjFGMwe7VnlqtkYUqv4kWMHYNTUtuwO-a79Qx7oY174X6mYn0N7oOZRpuRl8u-SBivpiWmo5tV9MV24JR4QmX_5x7gX5aUOzXMf9vDttMvSnC_dOXT_FoFQxH9IyUIi16YKbr3VdDELf25stvdM74sWrh6nEQF6229dkX8k0m-O9lP30IGqk07hD9gB9/s3008/A749DB45-0B1D-43F0-A515-BD84B2BDA5FD.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2000" data-original-width="3008" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2OjFGMwe7VnlqtkYUqv4kWMHYNTUtuwO-a79Qx7oY174X6mYn0N7oOZRpuRl8u-SBivpiWmo5tV9MV24JR4QmX_5x7gX5aUOzXMf9vDttMvSnC_dOXT_FoFQxH9IyUIi16YKbr3VdDELf25stvdM74sWrh6nEQF6229dkX8k0m-O9lP30IGqk07hD9gB9/w640-h426/A749DB45-0B1D-43F0-A515-BD84B2BDA5FD.jpeg" width="640" /></a></span></div><p></p><p><span style="font-family: inherit;"><br /></span></p>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-4134306743616148522024-02-17T10:44:00.006+01:002024-02-17T10:44:00.135+01:00Evangeliet i ødemarken<p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Fastetiden er en tid for åndelig trening, åndelig kamp. De førti dagene er tett knyttet til et tema som går igjen i liturgi og kirkelig tradisjon: ørkenen, ødemarken. Det er stedet for nye begynnelser, det er stedet for å lytte til og bli kjent med den Gud som taler til oss, det er stedet for overgivelse og tillit til Guds omsorg og forsyn, det er stedet for bli prøvet: tålmodigheten testes, vi konfronteres med ytre og indre krefter som trekker oss i ulike retninger. Det er tørke og tomhet, det er håp og helbredelse.</span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Mens askeonsdagens liturgi konsentrerer seg om «programmet», den konkrete praksis vi inviteres til: faste, bønn og nestekjærlighet, flytter den første fastesøndagen oppmerksomheten over på ødemark-temaet og Jesu eksempel. I Markus 1,12–13 leser vi: «Og straks kastet Ånden ham ut i ødemarken. Og han var i ødemarken i førti dager og ble satt på prøve av motstanderen, og han var med de ville dyrene og englene tjente ham.»</span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">I Markus’ første kapittel finnes ordene <em>eremos</em>, ødemark, og <em>eremos topos</em>, øde sted, fem ganger, både helt i begynnelsen av kapitlet (Herrens vei skal beredes i ødemarken, Døperen Johannes står frem i ødemarken, og Jesus kastes ut i ødemarken og blir der i førti dager) og helt mot slutten (Jesus trekker seg tilbake til et øde sted for å be, og han må holde seg på øde steder når det begynner å bli kjent at han har helbredet en spedalsk).</span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">I tillegg finner vi ordet <em>evangelion</em> tre ganger og verbet for å forkynne seks ganger. Det er altså i ødemarken at evangeliet har sin begynnelse, i alle fall for Markus. Det er her veien beredes–den tidlige kristne menighet var kjent som «Veien»–og det er her forkynnelsen av evangeliet settes i gang.</span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Ødemarken er et sted for bønn, slik Jesus gikk ut til et øde sted for å be: «Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto Jesus opp, gikk ut og dro til et øde sted og ba der» (1,36). Ødemarken er et sted hvor vi søker å unngå det som kan distrahere oss fra vårt kall, fristelsen til å søke ære og berømmelse, eller rett og slett å bli overveldet av de mange tilbud og forventninger som finnes rundt omkring. Det er et sted hvor vi kan samle oss, konsentrere oss, som hjelper oss å finne og bevare rett fokus. Når «Simon og de andre skyndte seg etter ham» og forteller at: «Alle leter etter deg!» svarer Jesus: «La oss gå videre til småbyene her omkring, så jeg kan forkynne der også. Det er derfor jeg er kommet.» (Mark 1,37–39).</span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Også senere i evangeliet kommer ødemark-temaet tilbake: Det er i ødemarken at Jesus underviser og metter store folkemengder. De førti dagene Jesus var i ødemarken etter å ha steget opp av vannet, knytter Jesus til Moses og til Israelsfolket. Han gjør de samme erfaringer som de gjorde. I brødunder-scenene i kapittel 6 og 8, derimot, trer Jesus inn i rollen som Herren selv, som underviste folket i ørkenen og ga dem manna å spise.</span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">I tillegg til disse fortellingene hvor Jesus underviser en stor mengde, kommer de scenene hvor han inviterer med seg sine nærmeste disipler, en engere krets, til et øde sted hvor de kan være alene (6,31). Disse stundene hvor de er <em>kat’idian</em>, alene (og ofte «i huset/hjemme»), er stunder hvor Jesus enten åpenbarer noe spesielt–som på forklarelsens berg (tradisjonelt leses denne teksten annen søndag fasten)–forklarer meningen med lignelser (f.eks. 4,10; 7,17), eller gir de tolv en viktig undervisning om hvem han er og hva det innebærer å følge ham (f.eks. 10,30–37).</span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Ødemarken er altså et sted hvor vi lærer Jesus bedre å kjenne, og mer og mer oppdager hva det vil si å være hans disippel. Men allerede i første kapittel av Markus er det også helt tydelig at ødemark-temaet er knyttet til et annet sentralt tema: åndelig kamp.</span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Straks etter dåpen, hvor Den hellige ånd senker seg ned over Jesus, kaster den samme Ånden ham ut i ødemarken. Jeg sier «kaster ut», fordi verbet <em>ekballo</em> bokstavelig talt kan oversettes slik: <em>ek</em>- «ut av» og <em>ballo</em> «å kaste/jeg kaster». En spennende detalj, understreket av benediktineren David-Marc d’Hamonville, er at et er det samme verbet som brukes til å beskrive hvordan Jesus kaster eller driver ut urene ånder (<em>Marc: l’histoire d’un choc</em>, 25). Det brukes også om Jesu handling når han driver de som selger og kjøper ut av templet (11,15). Dette kan signalisere en sammenheng mellom det som skjer her i ødemarken og det som siden skal utspille seg under Jesu offentlige virke.</span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Markus gir oss ingen detaljert beskrivelse av hva som foregikk i ødemarken, hvordan Jesus ble satt på prøve. De tradisjonelle tre fristelsene kjenner vi fra Matteus og Lukas.</span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Noen kamper er sånn at de ikke kan deles. I alle fall ikke med hvem som helst. Ikke med det allmenne publikum. Det er viktig å kunne snakke om det som er vanskelig, det er viktig å kunne dele, men det må gjøres med omhu. Ikke alle kan høre alt. Ikke alle kan bære alt. Iblant vet vi at det er noen ting som er mellom oss og Gud. Markus minner oss om den indre helligdom som finnes i hver enkelt person, hvor ingen andre har lov til å bryte seg inn. Han gjør oss oppmerksom på at vi noen ganger fascineres av det onde, drives av nysgjerrighet som kanskje forkles som omsorg, interesse eller moralsk indignasjon. Vi trenger ikke vite alt om alle. Vi trenger heller ikke gi det onde, den onde for mye oppmerksomhet.</span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Noen ganger er dessuten det som mangler, like talende som det som er skrevet. Johannesevangeliet beskriver ikke noen skikkelig rettssak mot Jesus foran de religiøse autoritetene i Jerusalem, kun et forhør utført av Annas. Ingen dom felles. Det er kun den romerske rettssaken, presidert av Pilatus, som gjengis i detalj. Noen bibelforskere anser at grunnen til dette kan være at Jesus gjennom hele evangeliet er blitt forhørt og prøvd av de religiøse autoritetene. Det er stadige konfrontasjoner hvor Jesus spørres ut, holder lange forsvarstaler, kaller på vitner, og til slutt også både får og feller en dom (Seán Goan, <em>The Sign: Reading the Gospel of John</em>, 180).</span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Kanskje kan vi konstatere at det er en parallell situasjon i Markusevangeliet. Kampen mot Satan i ødemarken refereres til svært kort i to vers, men den spilles ut gjennom hele evangeliet, ikke minst ved de mange demonutdrivelsene. Nå er det riktignok ikke flere av dem hos Markus enn hos Lukas og Matteus, men de får en mer fremtredende rolle, ettersom de ikke gjemmes mellom lignelser og moralprekener.</span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Jesuittpater og bibelforsker Brendan Byrne kaller Markusevangeliet for «the scariest gospel» av de fire, nettopp fordi det tar oss med «into a world inhabited by demons and malign forces with which Jesus is constantly in conflict» (<em>A Costly Freedom: A Theological Reading of Mark’s Gospel</em>, x). Jesus presenteres som «den sterkere» (1,7) som kan binde Satan (3,22–30). Han er Guds Hellige som er kommet for å gjøre ende på de urene åndene (1,24), slik det heter i den første detaljerte beskrivelsen av hvordan Jesus driver ut en uren ånd, en scene som er både paradigmatisk og programmatisk for hele hans gjerning (Aloysius Ambrozic, “New Teaching with Power (Mk 1:27),” in <em>Word and Spirit: Essays in Honour </em><em>of David M. Stanley, S.J., on His 60th Birthday</em>, ed. Joseph Plevnik, 114).<br /></span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Jesu makt til å sette mennesker fri fra urene ånder er en synlig og effektivt tegn på hans autoritet, på hans identitet som Guds Hellige og utsendte. Demonutdrivelsene–hvordan man enn ser på deres historisitet–blir et konkret uttrykk for den frelse og frigjøring han bringer til menneskene. De symboliserer det verk som fullføres på korset. Ringen sluttes mellom begynnelsen og slutten av evangeliet: Den kampen som begynte i ødemarken i kapittel 1, sluttføres når Jesus henger naken og forlatt på korset i kapittel 15 og i tomheten i den åpne graven i kapittel 16. Som Paulus senere uttrykker det: «Kraften fullendes i svakhet» (2 Kor 12,9).</span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Ødemarken kan da være både arena og tilfluktssted. Det er der kampen kjempes, fordi vi konfronteres med det i oss selv som trekker oss bort fra Gud eller som hindrer oss i å elske fritt. Samtidig er det der vi kan hente styrke i bønn og nærhet til Jesus, lære av ham, øse av hans kraft, finne styrke i hans seier. Ødemarken i vårt liv kan være både dagliglivet, med dets mange gjøremål og utfordringer, med dets monotoni, med alle de små irriterende tingene som kan distrahere oss og som vi må kjempe mot, og et sted eller en tid hvor vi trekker oss tilbake fra dagliglivet, et kloster, et stille sted, en retrett, hvor vi kanskje oppdager indre hindre, eller, mer positivt, kan finne nytt fokus for å leve ut vårt kall.</span></span></p>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-61070677421338545092024-02-01T08:41:00.004+01:002024-02-01T08:41:33.275+01:00Søster Anne Lise om Kyndelsmesse<iframe width="480" height="270" src="https://youtube.com/embed/4qhTdKbmWjw?si=X5N17QsV0MeIfEBK" frameborder="0"></iframe>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-53405848620586631872023-12-29T14:55:00.003+01:002023-12-29T14:55:28.366+01:00Søster Anne-Lise Strøm O.P. deler sine nyttårsbetraktninger<iframe width="480" height="270" src="https://youtube.com/embed/dHN_KXs86CU?si=F5iZCOoQE4vEEE8q" frameborder="0"></iframe>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-27833225050350619542023-12-24T08:00:00.003+01:002023-12-24T08:00:00.134+01:00Jul med Markus (2)<div style="text-align: justify;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"><a href="https://lundenkloster.blogspot.com/2023/12/jul-med-markus-1.html"></a><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://lundenkloster.blogspot.com/2023/12/jul-med-markus-1.html"></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicsLNZmcCn6YZyFV6hbX7TjKrHyhcmc2xJK-Mt1w1f_iZya57tcwMnGYGRf1_W2cYZso2M084F9UXhaRGA1qiYYZQ2TPuh3Uxxvr2NvwBiwpTCCqs5iH2nV4IuOfF16D1yJ8d7bTm3VNLt3zdQ8eVxKs4s3ahHqvr4fehybRr5xbEmmb7hGFmiBjBsWmuQ/s1024/Maria_Jesus.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1024" data-original-width="681" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicsLNZmcCn6YZyFV6hbX7TjKrHyhcmc2xJK-Mt1w1f_iZya57tcwMnGYGRf1_W2cYZso2M084F9UXhaRGA1qiYYZQ2TPuh3Uxxvr2NvwBiwpTCCqs5iH2nV4IuOfF16D1yJ8d7bTm3VNLt3zdQ8eVxKs4s3ahHqvr4fehybRr5xbEmmb7hGFmiBjBsWmuQ/w266-h400/Maria_Jesus.jpg" width="266" /></a></div><br /><a href="https://lundenkloster.blogspot.com/2023/12/jul-med-markus-1.html"> Les første del av artikkelen her.</a></span></div><p style="text-align: left;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"><b>Jesu mor </b></span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">«Ble Gud i Betlehem, ti tusen ganger født, men ingen gang i deg – var alt ditt liv forødt» skrev Angelus Silesius i Den kjerubinske vandringsmann.<a href="#_ftn1">[1]</a> Nettopp ved ikke å «distrahere» oss med beretninger fra Betlehem, skjerper Markus vår bevissthet om denne sannhet: Det er primært i oss Guds Sønn skal vinne skikkelse og bli kjøtt og blod.</span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Den ene av de to gangene Jesu mor nevnes i Markusevangeliet, er det akkurat dette det handler om: </span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"></span></p><blockquote><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Nå kom moren og søsknene hans. De ble stående utenfor, men sendte bud og ba ham komme ut. En stor flokk satt omkring ham, og noen sa til ham: «Din mor og dine brødre og søstre er utenfor og spør etter deg.» Han svarte: «Hvem er min mor og mine søsken?» Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: «Se, her er min mor og mine søsken! For den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor.» (Mark 3,31–35) </span></blockquote><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"></span><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Det er da også slik Lukas fremstiller Maria, som en som gjør Guds vilje: «Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje med meg som du har sagt.» (Luk 1,38). Hun blir stående som en modell, et mønster for alle troende.</span><p></p><p style="text-align: left;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Markus på sin side, ved å utelate detaljer om Maria, kan minne oss om at den primære lydighetsakt ved inkarnasjonen er Sønnens egen, slik Hebreerbrevet uttrykker det ved å sitere Salme 40: </span></p><p style="text-align: left;"></p><blockquote><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Derfor sier Kristus når han kommer inn i verden: Slaktoffer og offergave ville du ikke ha, men en kropp gjorde du i stand til meg; brennoffer og syndoffer hadde du ingen glede i. Da sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud. I bokrullen er det skrevet om meg. (Heb 10,5–7) </span></blockquote><p></p><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">I sentrum av Markusevangeliet (8,34–38) står kallet til etterfølgelse, til å følge ham som ba «ikke som jeg vil, bare som du vil.» (Mark 14,36). Ikke som en deprimerende øvelse i selvdestruksjon, men som en fri gave, for å vinne sant liv, for å la Guds rike vokse i verden, for at Faderens herlighet skal åpenbares.</span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"> </span><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"> </span><br /></div><div><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"></span></div><div><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"><br /><b>Guds Sønn, Guds Evangelium, Guds Rike </b><br /><br /></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Jesus, Sønnen, går ut lik såmannen, ikke bare fra sitt eget, men fra Gud. Han går ut for å forkynne, for å så ordet, Evangeliet, som lar Riket spire frem der hvor det er grobunn for det. Det er dette jul handler om: Guds rike på jorden, Guds nærvær blant menneskene, begynnelsen på det liv som er uten ende. Og vi er en del av det. Markus viser oss Jesus som skaper et fellesskap rundt seg som får del i hans egen autoritet og kraft, som lever av den samme Ånd som han drives av, og som kalles til å fortsette hans virke inntil fullbyrdelsen. Som Leo den Store sier: «Når vi tilber vår Frelsers fødsel, har det seg også slik at vi feirer vår egen tilblivelse. Kristi fødsel er nemlig det kristne folks opphav, og hodets fødselsdag er også legemets.»<a href="#_ftn2">[2]</a> I Jesus var Gud tilstede på jorden, i en bestemt tid, på et bestemt sted. Vi er kalt til å gi hans tilstedeværelse rom til å vare ved, inntil han kommer. </span></div><div style="text-align: justify;"><br /><div><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"><br /></span><span style="font-family: inherit; font-size: x-small;"><a href="#_ftnref1">[1]</a> Angelus Silesius, Den kjerubinske vandringsmann, første bok, gjendiktet av André Bjerke, i Vestens mystikk (Oslo: De Norske Bokklubbene, 2005), 352.</span><span style="font-family: inherit; font-size: x-small;"><br /><br /><a href="#_ftnref2">[2]</a> Den hellige pave Leo den Store, «6. preken om Herrens fødsel» 2–3, i Tidebønnene Bind I: Advent–jul (Oslo: St. Olav Forlag, 1999), 914–915. </span><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: arial;"><br /></span><br /></span> </div></div>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-10880707561963444752023-12-17T07:00:00.097+01:002023-12-24T09:41:06.869+01:00Jul med Markus (1)<p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"></span></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsNTsvg2YrHCvmsF42WbFaI1Rqbm2MlxkSHcF9c7vTPvjuAnNzz710beuSD3Lwt4BoPCi6QUhLcLHvA1KtdmQ39-MPvNpDdecUSGacOqGxmHUlNi3sqVN2UI6fdDa8P6briSQYk0wTZFaf7KYrTHzhD9LfNYEzFjp4ExgEe5CL2uDa5fiKuueuAEQvBqZs/s273/Advent%20(1).jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="257" data-original-width="273" height="257" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsNTsvg2YrHCvmsF42WbFaI1Rqbm2MlxkSHcF9c7vTPvjuAnNzz710beuSD3Lwt4BoPCi6QUhLcLHvA1KtdmQ39-MPvNpDdecUSGacOqGxmHUlNi3sqVN2UI6fdDa8P6briSQYk0wTZFaf7KYrTHzhD9LfNYEzFjp4ExgEe5CL2uDa5fiKuueuAEQvBqZs/s1600/Advent%20(1).jpg" width="273" /></a></span></span></div><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Ikke en eneste evangelielesning i løpet av julens
høytidsdager er hentet fra Markus. Vi møter ham først igjen utover i
åpenbaringstiden, når fokus rettes mot at Jesus trer offentlig frem og begynner
sitt virke. Markus har liksom ikke nok «julete» tekster. Her er hverken konger
fra Østen eller hyrder på marken (sauer glimrer i det hele tatt med sitt fravær,
de nevnes kun to ganger, begge i et GT-sitat).</span></span><p></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Som i våre egne liv, er det likevel nettopp det som
først fremstår som en mangel, som kan vise seg å være den største gave. Det at
Markus mangler fortellinger om Jesu opphav, unnfangelse, fødsel og barndom og
konsentrerer seg om hans voksne liv, minner oss om grunnen til at vi mener
disse fortellingene er viktige. Det peker på Jesu misjon, det han kom for å gi,
for å fullbyrde. Det er fordi Jesus er den han er at Kirken feirer hans komme
til verden. Og Jesu identitet er et sentralt tema for Markus.</span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"><b> </b></span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"><b>Åpenbaring</b></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Julefeiringen var opprinnelig en «åpenbaringsfest».
Det man feiret var <i>epiphania </i>eller <i>theophania</i>, åpenbaringen av
Guds Sønn, Guds herlighets nærvær blant menneskene på jorden, Guds frelse for
alle folkeslag. Festen omfattet ikke bare Jesu fødsel, men også hans dåp og hans
første tegn ved bryllupet i Kana. De østlige kirkene har kanskje i større grad
bevart denne bevisstheten, mens vi i vest har festet oss mer ved krybben og
englene alene, og skilt ut åpenbaringen og dåpen som egne fester.</span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Premonstratenser-abbed François-Marie Humann
kommenterer Jesu inntog på scenen hos Markus, hvordan han trer frem nærmest ut
av ingenting, som en åpenbaring. <span lang="EN-US">Han siterer Hans Urs von
Balthasars ord:</span><a href="#_ftn1" name="_ftnref1" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span><span class="MsoFootnoteReference"><span>[1]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> «</span><span lang="EN-US">A being <i>appears</i>, it has an epiphany: in
that it is beautiful and makes us marvel. In appearing it gives itself, it
delivers itself to us: it is good. And in giving itself up, it speaks itself,
it unveils itself: it is true (in itself, but in the other to which it reveals
itself.)</span><span lang="EN-US"> </span>»<a href="#_ftn2" name="_ftnref2" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-US"><span><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-US">[2]</span></span></span></span></span></a> I det
øyeblikk Jesus dukker opp og blir døpt av Johannes, gir han seg selv til
menneskene—han er solidarisk med mengden som kommer for å døpes—og hans sanne
identitet gis til kjenne (i alle fall for leserne): Han er Guds Sønn.</span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Det er dog ikke over med det. Gjennom hele resten av
evangeliet utfoldes denne åpenbaringen: Hvem er han egentlig? Hva driver ham?
Og hvorfor er han kommet?</span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><b style="font-family: inherit;"> </b></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"><b>Gud blant menneskene</b></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">I Markus 1,2–3 siteres en kjent tekst fra profeten
Jesaja.<a href="#_ftn3" name="_ftnref3" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span><span class="MsoFootnoteReference"><span>[3]</span></span></span></span></a> Den
leses annen søndag i advent sammen med evangeliet om Johannes døperen, men brukes
også under vigiliefeiringen i klostrenes liturgi julenatt.</span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"></span></p><blockquote><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Trøst,
trøst mitt folk, sier deres Gud. Tal til Jerusalems hjerte og rop til henne at
hennes strid er fullført, at hennes skyld er betalt, at hun har fått dobbelt
fra Herrens hånd for alle sine synder. En røst roper: Rydd Herrens vei i
ørkenen, jevn ut en vei i ødemarken for vår Gud! Hver dal skal heves, hvert
fjell og hver haug skal senkes. Bakket land skal bli til slette og kollene til
flat mark. Herrens herlighet skal åpenbare seg, alle mennesker skal sammen se
det. For Herrens munn har talt. En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal
jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken.
Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig,
folket er gress. Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud
står fast for evig.» (Jes 40,1–8) </span></blockquote><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Hos Markus står Johannes døperen frem i ødemarken og
roper ut, mens den som så kommer etter ham, den han bereder veien for, den
Jesaja kaller Herren, viser seg å være Jesus. Likeledes avslutter Jesaja med å
erklære at «ordet fra vår Gud står fast for evig», mens Jesus, mot slutten av
Markus, slår fast at «himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå»
(13,31). Jesus går inn i Guds sted. Når Jesus så har sin første offentlige
opptreden, legger Markus det ikke til Kana, som Johannes, eller Nasaret, som
Lukas, men til Kapernaum. (Mark 1,21–28). Kapernaum betyr «trøstens landsby». Her
sår Jesus ordet (jfr. Mark 4,3.14)—han underviser med myndighet–og viser seg
som den sterkere (jfr. Mark 1,7; 3,27) ved å drive ut en uren ånd. Gjennom
Jesus trøster Gud sitt folk, taler til det og ender dets strid.</span><p></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Også den Jesaja-teksten som brukes første søndag i
advent (Jes 63,16b–17; 64,1a.3–7) har et ekko Markus’ første kapittel: Idet
Jesus er blitt døpt, revner himmelen, slik profeten ber om i Jesaja 64,1:
«Ville du bare flerre himmelen og stige ned!» Ånden stiger ned, og en røst lyder
fra himmelen og erklærer: «Du er min Sønn». Dette er forøvrig det første vi får
vite om Gud i Markus: Gud har en Sønn som han elsker (1,1.11). Det er ved
Sønnen, ved Jesus, at Gud åpenbares i teksten, og han åpenbares nettopp som
Far, Jesu Far.</span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Markus-forskeren Geert van Oyen hevder at:</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-left: 1.0cm; margin-right: 1.0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 1cm; text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span lang="EN-US" style="font-family: inherit;"></span></span></p><blockquote><span style="font-size: medium;">In the
perspective of God, it is not the lifting up of Jesus as a “divine” person that
is important, but the coming down in love of God in that particular individual
person. If anything is shocking, it is rather—and I am purposefully inverting
the frequently used language—a kind of “low theology”, the “humanity of God”.
Mark is as much or even more about the humanity of God than it is about the
divinity of Jesus. God himself says he will be and become in the world through
a—this—particular human person.<a href="#_ftn4" name="_ftnref4" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-US">[4]</span></span></span></span></a></span></blockquote><blockquote><span style="font-size: medium;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-size: medium;"><span lang="EN-US" style="font-family: inherit;"><a href="#_ftn4" name="_ftnref4" title=""><span class="MsoFootnoteReference"></span></a></span></span></span></span></blockquote><p></p><p></p><div style="text-align: justify;"><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Van Oyen mener å observere at «from this moment on, God seems to disappear as an active character from the plot.” Han utforder leseren: «You want to know more about God? This is possible if you look and listen to the human person Jesus.»<a href="#_ftn5">[5]</a> </span></span></p></div><div style="text-align: justify;"><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Guds nærvær i Markusevangeliet finnes i relasjon til og gjennom Jesus. 35 av de 48 gangene ordet Gud (theos) brukes, er det Jesus som uttaler det. Gjennom hele evangeliet finner vi Jesus som subjekt for en rekke verb som i Det gamle testamente typisk har Gud som subjekt. Jesus kaller og skaper/lager (1,16; 3,13–14), han truer både urene ånder, sykdom og naturkreftene (1,25; 3,12; 4,39; 9,25), han tilgir synder (2,1–12), han gir mengden i ødemarken mat (6,35–44; 81–9), han kommer til disiplene gående på sjøen og identifiserer seg som «Jeg er» (6,45–56). Flere av disse hendelsene finnes naturligvis i de tre andre evangeliene også, men fordi Markus ikke eksplisitt har fortalt så mye om Jesu opphav på samme måte som dem, får detaljene tale med sterkere stemme. Vi må bare ha ører som kan høre, øyne som kan se og hjerter som kan forstå (jfr. Mark 8,14–21).</span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"> </span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"><a href="https://lundenkloster.blogspot.com/2023/12/jul-med-markus-2.html">Fortsettelse følger... </a></span></span></p></div><div><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"><br clear="all" /></span></span>
<hr align="left" size="1" width="33%" />
<div id="ftn1">
<p class="MsoFootnoteText"><span style="font-size: x-small;"><a href="#_ftnref1" name="_ftn1" style="font-family: inherit;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB"><span><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB">[1]</span></span></span></span></span></a><span style="font-family: inherit;"> François-Marie Humann, <i>Que sert à l’homme
de gagner l’univers ?</i> <span lang="EN-US">(Paris: Les Editions du Cerf, 2023), 27–28.</span></span></span></p>
</div>
<div id="ftn2">
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: x-small;"><a href="#_ftnref2" name="_ftn2" style="font-family: inherit;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB"><span><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB">[2]</span></span></span></span></span></a><span lang="EN-GB" style="font-family: inherit;"> </span><span lang="EN-US" style="font-family: inherit;">Hans Urs von Balthasar, “A Résumé of my Thoughts,” </span><span lang="EN-US" style="font-family: inherit;">Saint John Publications, 2022, <span style="color: black; mso-themecolor: text1;">https://doi.org/10.56154/rv</span><u><span style="color: blue;">, </span></u>reprinted from <i>Communio International
Catholic Review</i> 15 (Washington, Winter 1988), 468–473 (modified
translation), translated by Kelly Hamilton.</span></span></p>
</div>
<div id="ftn3">
<p class="MsoFootnoteText"><span style="font-size: x-small;"><a href="#_ftnref3" name="_ftn3" style="font-family: inherit;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB"><span><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB">[3]</span></span></span></span></span></a><span style="font-family: inherit;"> Strengt tatt, blander Markus sitater fra
Malaki 3,1 og 2 Mos 23,20 med et sitat fra Jesaja 40,3, men nevner bare Jesaja
som kilde.</span></span></p>
</div>
<div id="ftn4">
<p class="MsoFootnoteText"><span style="font-size: x-small;"><a href="#_ftnref4" name="_ftn4" style="font-family: inherit;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB"><span><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB">[4]</span></span></span></span></span></a><span style="font-family: inherit;"><span lang="EN-GB"> </span><span lang="EN-US">Gert van
Oyen, «From Messianic Secret to Divine Mystery: How Narratology Makes Sense,»
Keynote Speech, CBL Leuven, July 26<sup>th</sup>–28<sup>th</sup>, 2017.</span></span></span></p>
</div>
<div id="ftn5">
<p class="MsoFootnoteText"><span style="font-size: x-small;"><a href="#_ftnref5" name="_ftn5" style="font-family: inherit;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB"><span><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB">[5]</span></span></span></span></span></a><span style="font-family: inherit;"><span lang="EN-GB"> Van Oyen, </span><span lang="EN-US">«From
Messianic Secret to Divine Mystery».</span></span></span></p>
</div>
</div>
<p><style><font size="4"><span style="font-family: inherit;">@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:3 0 0 0 1 0;}@font-face
{font-family:"Minion Pro Subhead";
panose-1:2 4 5 3 6 2 1 2 2 3;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-format:other;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870225 1342201979 0 0 159 0;}p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman",serif;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-font-family:Arial;
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-ansi-language:EN-GB;
mso-fareast-language:EN-US;
mso-bidi-language:AR-SA;}p.MsoFootnoteText, li.MsoFootnoteText, div.MsoFootnoteText
{mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-link:"Fotnotetekst Tegn";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:"Times New Roman",serif;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-font-family:Arial;
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-ansi-language:EN-GB;
mso-fareast-language:EN-US;
mso-bidi-language:AR-SA;}span.MsoFootnoteReference
{mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
vertical-align:super;}span.FotnotetekstTegn
{mso-style-name:"Fotnotetekst Tegn";
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-unhide:no;
mso-style-locked:yes;
mso-style-link:Fotnotetekst;
mso-ansi-font-size:10.0pt;
mso-bidi-font-size:10.0pt;
mso-ansi-language:EN-GB;}.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
mso-bidi-font-family:Arial;
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;
mso-bidi-language:AR-SA;}div.WordSection1
{page:WordSection1;}</span></font></style></p>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-62987023708067062452023-12-09T09:51:00.021+01:002023-12-09T09:51:00.135+01:00Advent med Markus (2)<p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"><a href="https://lundenkloster.blogspot.com/2023/12/advent-med-markus-1.html" target="_blank">Les første del av artikkelen her.<br /></a></span></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><b style="font-family: inherit;">Skjult vekst</b></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSeMw6W3s4ZR1FpEDW-QDbTEYAWE2TIHrljYskgooB6sKZhD4zyVmJHpyW49s7LJftq4czsE-xhTAXPvrgV7jxkXxAA4Z6_Kl4fcZsACgWLhEow1y3azA8-nEk1tiiQdieRGH6_dx2k6FS0OEqrJSNzejKIqtfa7YDvQNuDDrdW3c4C8_JDqejSWBCJPpg/s2048/DSC_0039.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1362" data-original-width="2048" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSeMw6W3s4ZR1FpEDW-QDbTEYAWE2TIHrljYskgooB6sKZhD4zyVmJHpyW49s7LJftq4czsE-xhTAXPvrgV7jxkXxAA4Z6_Kl4fcZsACgWLhEow1y3azA8-nEk1tiiQdieRGH6_dx2k6FS0OEqrJSNzejKIqtfa7YDvQNuDDrdW3c4C8_JDqejSWBCJPpg/w400-h266/DSC_0039.JPG" width="400" /></a></div><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Når Jesus begynner sin forkynnelse, er det ikke seg
selv og sitt eget komme han forkynner. Han forkynner at tiden er inne og at <i>Guds
rike</i> er kommet nær. Lignelsene han forteller i sin undervisning (færre
gjengis hos Markus enn hos Matteus og Lukas) handler i stor grad i Guds rike.
En av dem, lignelsen om såmannen i kapittel 4, angis som en nøkkel til å forstå
alle de andre (Mark 4,13). Såmannen gikk ut (<i>exêlthen</i>) for å så. Og det
han sår, forklarer Jesus (4,15), er Ordet. Jesus selv sier, litt tidligere (1,38),
at han er gått ut (<i>exêlthon</i>) for å forkynne. Det han forkynner, som
allerede nevnt, er Guds rike.</span></span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Budskapet faller på ulik grunn og får derfor ulik
skjebne. Noe kommer ikke engang så langt at det får begynt å spire. Noe skyter
straks, <i>euthys</i>, opp fordi jorden er skrinn. Dette ordet <i>euthys</i>
går igjen som et refreng i den første delen av evangeliet. Straks skjedde et
eller annet og straks ble folk begeistret og straks spredte ryktet om Jesus
seg. Det er nettopp den situasjonen som beskrives i lignelsen. Fortsettelsen er
imidlertid ikke like strålende: «Men da solen steg, ble det svidd og visnet fordi
det ikke hadde fått slå rot.» (4,6). Det er også det som skjer utover i Markus:
både mengden og disiplene får større og større vanskeligheter med å forstå
Jesus, og i prøvelsens time, når Jesus korsfestes, har de alle flyktet. </span></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Det er de som følger Jesu oppfordring gjennom hele
kapittel 4: «Hør! Pass på (det samme ordet som gjengis «vær på vakt» i kapittel
13) hva dere hører!» som lar såkornet nå sitt mål: «Men de som ble sådd i den
gode jorden, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt» (4,20).
Adventstiden er en tid for å lytte, lytte oppmerksomt, for å bli vàr hvor Riket
er rede til å bryte frem.</span></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Markusevangeliet minner oss om Gudsrikets langsomme,
hemmelighetsfulle vekst, en vekstprosess som begynner med en slutt: kornet som
faller i jorden og oppgir sin eksistens som korn for å forvandles til noe annet,
til noe som var der som et ennå ikke virkeliggjort potensiale, som et håp og et
løfte:</span></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-left: 1.0cm; margin-right: 1.0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 1cm; text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Og
han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i
jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer
og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde,
først strå, så aks og til sist modent korn i akset. Så snart grøden er moden,
svinger han sigden, for høsten er kommet.» <span class="verse">Han sa:
«Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke?</span> <span class="verse">Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe
annet frø på jorden,</span> <span class="verse">men når det er sådd, vokser det
opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at <i>himmelens
fugler kan bygge rede i skyggen av det.</i>»</span> (Mark 4,26–32)</span></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Det er som en graviditet. Guds rike, tilstede i Jesu
person, vokser i det skjulte, som i mors liv, inntil det er modent, rede til å
komme i all sin fylde. Advent er tiden hvor vi legger til rette for at denne
prosessen skal kunne finne sted.</span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"> <br /></span></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><b style="font-family: inherit;">Han som kommer</b></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">I teksten som leses annen søndag i advent, forkynner Johannes
at «det kommer en sterkere etter meg» (Mark 1,7). Og noen vers senere kommer
Jesus «fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan.» (Mark 1,9). Det
er det første verbet i hele evangeliet med Jesus som subjekt. Etter at Johannes
er kastet i fengsel, kommer «Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium» (Mark
1,14). Jesus er <i>ho erchomenos</i>, «han som kommer», slik han hilses når han
rir inn i Jerusalem (Mark 11,9), slik vi hilser ham under hver
nattverdsliturgi. </span></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Det er hans ankomst vi forbereder oss på i advent. <i>Adventus</i>
betyr jo nettopp «komme». Vi våker fordi vi ikke vet «når husherren kommer»
(Mark 13,35), «når han plutselig er der» (Mark 13,36). Vi ser frem mot å feire
minnet om at han kom, at han plutselig var der (for slik er det i Markus:
plutselig er Jesus bare der), med evangeliet om Guds rike. Og som vi har sett,
kan Markus’ evangelium være nøyaktig den næring vi trenger for dette.</span></span></p>
Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-52429329456629586562023-12-02T09:36:00.026+01:002023-12-12T08:46:45.496+01:00Advent med Markus (1)<p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"></span></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: medium;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBVof1R-XYCoQPz_jooo8qerF1ktW7LtLCH_Z_VfIaK5EPg9TkfvP-v712yOhglqlrVzp1uXJnhVNyAnDsZtA9t6hAD992sICg0SHV-IHBh173V14npQfyoEr7J79Exlv96pJssqBimqwMyz8OUdyzfsevdDPDExdbuKKG115OXMfWk7JDvz-ChjmQuZDp/s2048/Adventskrans.JPG" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1362" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBVof1R-XYCoQPz_jooo8qerF1ktW7LtLCH_Z_VfIaK5EPg9TkfvP-v712yOhglqlrVzp1uXJnhVNyAnDsZtA9t6hAD992sICg0SHV-IHBh173V14npQfyoEr7J79Exlv96pJssqBimqwMyz8OUdyzfsevdDPDExdbuKKG115OXMfWk7JDvz-ChjmQuZDp/s320/Adventskrans.JPG" width="213" /></a></span></div><span style="font-size: medium;">Med advent begynner vi et nytt liturgisk år, og går inn i en forberedelsestid som varer frem til julefeiringen. Bibelens tekster, spesielt de som leses på søndagene, gis oss som åndelig næring og rettledning. Selv om det katolske liturgiske år B er Markus’ år, er det kun to av de fire adventssøndagene at evangelieteksten er hentet derfra. Tredje søndag i advent låner vi fra Johannes, fjerde søndag gis ordet til Lukas. I det anglikanske lektionariet er det likedan, og Den norske kirkes tekstrekker bruker ikke Markus i det hele tatt på søndager i advent. Har Markus så lite å si oss i denne tiden?<br /><br />Det er klart, Markus er kortere enn de andre evangeliene. Det har ingen barndomsberetninger, forteller ingenting direkte om Jesu opphav, lite om hans familie, og siterer heller ikke Det gamle testamente eksplisitt like ofte som for eksempel Matteus. Markusevangeliet kommuniserer på en annen måte. Det inviterer til oppmerksomhet i lesingen, engasjerer evnen til å legge merke til detaljer og, med en viss kreativitet, å trekke linjer mellom dem. Hvordan kan Markus, med sin særegne stil, fordype vår forståelse av adventstiden og ledsage vår vandring gjennom den?</span><p></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"> </span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"><b>Begynnelsen i slutten</b><br /><br />Thomas Merton skriver:</span></span></p><p style="text-align: justify;"></p><blockquote><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">The Advent mystery is a mystery of beginning: but it is also the mystery of an end. The fullness of time is the end of all that was not yet fullness. It is the completion of all that was still incomplete, all that was still partial. It is the fulfillment in oneness of all that was fragmentary. The Advent mystery in our own lives is the beginning of the end of all, in us, that is not yet Christ. […] Advent for us means acceptance of this totally new beginning. It means a readiness to have eternity and time meet not only in Christ but in us, in Man, in our life, in our world, in our time. If we are to enter into the beginning of the new, we must accept the death of the old. The beginning, therefore, is the end. We must accept the end, before we can begin. Or, rather, to be more faithful to the complexity of life, we must accept the end in the beginning, both together.<a href="#_ftn1">[1]</a></span></span></blockquote><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"><a href="#_ftn1"></a> De to adventssøndagene som gir oss en Markus-tekst, knytter sammen slutten og begynnelsen av evangeliet. Den første søndagen leser vi det siste Jesus sier i sitt offentlige virke, rett før lidelseshistorien begynner. Det er slutten av begynnelsen og begynnelsen på slutten. Annen søndag i advent får vi de aller første versene av evangeliet, der hvor det hele begynner, med den siste av profetene: Johannes døperen. </span></span><p></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Advent er nettopp den tiden hvor enden og begynnelsen møtes. Første søndag i advent fortsetter den bevegelsen vi har vært i siden de siste søndagene i forrige kirkeår. Vi ser mot verdens ende, mot det punktet hvor tid og rom slik vi nå kjenner dem skal opphøre og føres til sin fullbyrdelse. Slik går vi inn i det nye, inn i en ny begynnelse. <br /><br />Den første teksten, startskuddet for advent, er et kall til å våke. Det gjentas fire ganger i løpet av de fire versene: </span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"></span></span></p><blockquote><span style="font-size: medium;">«Vær på vakt, hold dere våkne! For dere vet ikke når tiden er inne. Det er som med en mann som skulle utenlands: Da han forlot huset, overlot han ansvaret til tjenerne og ga oppgaver til hver og en, og til dørvokteren ga han påbud om å våke. Så våk da! For dere vet ikke når husherren kommer, enten det blir om kvelden, midt på natten, ved hanegal eller om morgenen. Når han plutselig er der, må han ikke finne dere sovende. Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!» (Mark 13,33–37) </span></blockquote><span style="font-size: medium;">I advent inviteres vi til på ny å samle oss om det vesentlige, til å skjerpe sansene, til å være årvåkne. Det er også en tid for tålmodighet og tillit, mens vi venter på noe vi tror og håper skal komme, men som vi ennå ikke kan se. Slik er det også når vi leser Markusevangeliet: Vi må være oppmerksomme og våkne, for vi vet ikke når vi kan snuble over noe som viser seg å være relevant. Vi må også være tålmodige og utholdende i møte med en tekst som kanskje ikke gir oss alt ved første gjennomlesning. Markus hjelper oss å dyrke disse holdningene.</span><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"></span></span><p></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"><br /><b><br />En begynnende begynnelse </b><br /><br />«Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn.» (Mark 1,1). Archê. Begynnelse, opphav, prinsipp. Slik åpner Markus. Det er det samme ordet vi finner i starten av Johannesevangeliet: «I begynnelsen, i opphavet,» som et ekko av de første ordene i den første boken i hele Bibelen. En begynnelse som peker både bakover og fremover. Advent er en slik begynnelse. Den peker både fremover mot Herrens komme i herlighet og bakover til hans første komme til jorden.<br /><br />Denne begynnelsen fortsetter gjennom hele evangeliet, helt til det slutter med en ny begynnelse: Den tomme graven. Benediktineren David-Marc d’Hamonville påpeker at Markus ofte skriver at Jesus eller en annen person «begynte» (êrxato), å gjøre noe.<a href="#_ftn2">[2]</a> Det er selvfølgelig «bare» en grammatisk konstruksjon, men det preger teksten. Vi tas med inn i noe som er i ferd med å utfolde seg, noe som begynner.<br /><br />Markus’ første kapittel nevner også flere elementer som tilhører kristenlivets begynnelse: Skriftens ord (1,2–3), omvendelse (1,4.15), dåp (1,4–5.8–11), bekjennelse (1,5), syndsforlatelse (1,4–5), Ånden (1,8.10.12), åndelig kamp (1,12–13), forkynnelse av Evangeliet (1,4.14–15), tro (1,15), kall (1,17.20), etterfølgelse (1.18–20). Markus forteller ikke om Marias svangerskap og forløsning, men han retter vår oppmerksomhet mot Kristi legemes tilblivelse, dets fødsel: Hvordan Kirken blir til, hvordan Kristus fødes ved at de kristne blir født på ny av vann og Ånd.<br /><br />Selv om advent har en annen karakter enn fasten, er det like fullt en tid hvor vi inviteres til igjen å minnes vårt kall som kristne. Vi forbereder oss til den kommende høytid og til Kristi endelige komme ved å bli oss bevisste de punktene hvor vi kommer til kort, be om tilgivelse, forsøke å gjøre bot, og ta imot nåden til å forvandles til det bilde vi er skapt til å være. Det er en tid hvor vi trekker oss litt tilbake og fokuserer på det som er virkelig viktig.<br /><br />Johannes døperen og Jesus selv er begge i ødemarken i det første kapitlet av Markus, og Jesus trekker seg med jevne mellomrom tilbake fra mengden, og inviterer med seg disiplene sine, for å be og for å undervise dem. Et vendepunkt i hele evangeliet finner vi i kapittel 8, hvor Peter bekjenner at Jesus er Messias, og Jesus straks etterpå avslører hvilken skjebne som venter ham og kaller disiplene til etterfølgelse: </span></span></p><p style="text-align: justify;"></p><blockquote><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Så kalte han til seg både folket og disiplene sine og sa til dem: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Og hva kan et menneske gi som vederlag for sin sjel? For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige engler.» (Mark 8,34–38) </span></span></blockquote><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Vi finner igjen endetids-temaet og Kristi endelige komme. Etterfølgelsen har et mål. Merton knytter dette til adventens mysterium: </span></span><p></p><blockquote><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">The secret of the Advent mystery is then the awareness that I begin where I end because Christ begins where I end. In more familiar terms: I live to Christ when I die to myself. I begin to live to Christ when I come to the “end” or the “limit” of what divides me from my fellow man: when I am willing to step beyond this end, cross the frontier, become a stranger, enter into the wilderness which is not “myself”, where I do not breathe the air or hear the familiar, comforting racket of my own city, where I am alone and defenseless in the desert of God.<a href="#_ftn3">[3]</a></span></span> </p></blockquote><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"><a href="https://lundenkloster.blogspot.com/2023/12/advent-med-markus-2.html">Fortsettelse følger...</a><br /></span></span><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: inherit;"><br /><a href="#_ftnref1">[1]</a> Thomas Merton: «Advent: Hope or Delusion» i Meditations on Liturgy (Oxford: Mowbray, 1976), 48–50. <br /><br /><a href="#_ftnref2">[2]</a> David-Marc d’Hamonville, Marc: l’histoire d’un choc (Paris: Les Editions du Cerf, 2019), 16. <br /></span></span> <span style="font-family: inherit;"><span style="font-size: x-small;"><br /><a href="#_ftnref3">[3]</a> Merton, «Advent: Hope or Delusion,» 50. </span><span style="font-size: medium;"><br /></span><br /></span></p>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-67500294374115617292023-11-27T15:21:00.206+01:002023-11-27T15:21:00.140+01:00I følge med Markus<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: small;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvsE6d0cHM6IFRDnJ9r3lmrGMTB2jA3R9GbRgsvfQYy8H2W5jLLjeXabmrykgF1-AA0Af8MdVl40W3OxC2zAjTDno01fxFrmNcGIqvAtyr4DoRSJd5O9sfmjI8jE6CbaiVhY5-cGiS2On1pCYFOsqhYzL8Zjfcon5uoT4cXfrhozoByqwzmvzqSuQa4tZx/s512/YR0224963_Saint-Mark-with-lion.jpg" style="clear: right; float: right; font-family: inherit; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="512" data-original-width="376" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvsE6d0cHM6IFRDnJ9r3lmrGMTB2jA3R9GbRgsvfQYy8H2W5jLLjeXabmrykgF1-AA0Af8MdVl40W3OxC2zAjTDno01fxFrmNcGIqvAtyr4DoRSJd5O9sfmjI8jE6CbaiVhY5-cGiS2On1pCYFOsqhYzL8Zjfcon5uoT4cXfrhozoByqwzmvzqSuQa4tZx/s320/YR0224963_Saint-Mark-with-lion.jpg" width="235" /></a></span></div><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">I det liturgiske år B er det fra Markus vi henter evangelietekstene for søndager og festdager, supplert med tekster fra Johannes. Grunnen til at Johannes må trå til, er at Markus er det korteste av alle de fire evangeliene, betraktelig kortere enn både Matteus og Lukas.</span><p></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Lenge ble Markus ansett som en forkortet og gjerne litt dårligere versjon av Matteus, og det er sant at de to har mye til felles. I nyere tid er det imidlertid blitt mer utbredt å anta at dette er fordi Matteus brukte Markus som en av sine kilder, heller enn at Markus kortet ned Matteus. Markus antas også å være det tidligste av de fire evangeliene.</span><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"></span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Selv om Markus-forskningen har hatt en oppsving i bibelfagmiljøer, er dette evangeliet kanskje det minst kjente av alle. Mange av de mest elskede fortellingene og Jesus-ordene vi kjenner fra Matteus og Lukas mangler. Markus har gir oss hverken saligprisningene, Fadervår eller lignelser som den bortkomne sønn, den barmhjertige samaritan eller sauen som ble funnet igjen. Tegn og taler fra Johannes, slik som vin-underet i Kana og oppvekkelsen av Lasarus, undervisningen om brødet fra himmelen, vintreet og grenene eller å bli født på ny av vann og Ånd forekommer heller ikke.</span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Hva er så Markus' særpreg?</span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">For det første en egen stil: Ordknapp og, til å begynne med, preget av en handlingsmettet atmosfære hvor Jesus beveger seg raskt fra sted til sted, utfører en rekke mektige gjerninger og viser seg som en person med autoritet og kraft. Deretter sakker tempoet ned etter hvert som vi </span><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">nærmer oss lidelseshistorien.</span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Mange kommentatorer mener at Markus' grunntema er spørsmålet om Jesu identitet: Hvem er han? På tre viktige punkter i teksten, helt i begynnelsen, midt i og helt mot slutten, presenteres evangelistens syn på hvem Jesus er: </span></span></p><blockquote><p><span style="font-size: medium;"><span class="verse" style="font-family: inherit;">Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn. (1,1)</span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span class="verse" style="font-family: inherit;">Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter: «Du er Messias.</span><span class="verse" style="font-family: inherit;">» </span><span class="verse" style="font-family: inherit;"> (8,29)</span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span class="verse" style="font-family: inherit;">Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!» (15,39)</span></span></p></blockquote><p><span style="font-size: medium;"><span class="verse" style="font-family: inherit;"></span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span class="verse" style="font-family: inherit;">Vi som lesere inviteres til selv å ta stilling til dette spørsmålet og så å ta konsekvensene av vårt svar. En av de få lignelsene Jesus forteller i dette evangeliet, den om såmannen og hvordan såkornets skjebne blir på de ulike stedene det faller, kan fungere som en nøkkel: Hvordan tar jeg imot evangeliets budskap?<br /></span></span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Et annet tema som kan spores i Markus er det som handler om å mislykkes, å bli misforstått og forkastes. Jesus fremstår på mange måter som en mislykket og forkastet profet. Nokså tidlig i fortellingen merkes en voksende motstand, og hans egne disipler forstår mindre og mindre. Når Jesus til slutt dør, er det alene, med et skrik som uttrykker en følelse av gudsforlatthet. Brendan Byrne SJ kommenterer:</span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"></span></p><blockquote><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Differently from Matthew and Luke, Mark opens up the possibility of a fruitful and deeply human <i>via negativa</i> in Christianity–a readiness to confront absencce and, is some sense, chaos, somthing that comes across to many people as a distinct gift. […] I have the feeling that this preparedness to confront absence and, in some sense, chaos is Mark's gift. (<i>A Costly Freedom</i>, xi)</span></blockquote><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Noen spørsmål å ha i bakhodet mens vi vandrer gjennom året med Markus, kan være:</span><p></p><ul style="text-align: left;"><li><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Hvem er Jesus? Hvem sier folk at han er? Hvem er han for meg?</span></li><li><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Hvilke konsekvenser får mitt bilde av Jesus for mitt liv? Min bekjennelse som kristen, hvordan preger den min måte å leve på?</span></li><li><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Hvordan forholder jeg meg til konsepter som styrke/svakhet, vellykkethet/mislykkethet, aksept/avvisning?</span></li><li><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Hvilke tegn ser jeg på Guds virke gjennom Jesus i mitt liv?</span></li><li><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Hva betyr det at Guds rike får vokse? Hvordan ser jeg for meg at det skjer?<br /></span></li></ul><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"><b> </b></span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"><b>Kilder:</b></span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Brendan Byrne SJ, <i>A Costly Freedom: A Theological Reading of Mark's Gospel</i> (Liturgical Press, Collegeville/Minnesota, 2008)</span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">John R. Donahue SJ og Daniel J. Harrington SJ,<i> Sacra Pagina: The Gospel of Mark </i></span><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">(Liturgical Press, Collegeville/Minnesota, 2002)</span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">David-Marc d'Hamonville, <i>Marc: L'histore d'un choc</i> (Les Éditions du Cerf, Paris, 2019) <br /></span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Rowan Williams, Meeting God in Mark (SPCK, London, 2014) <br /></span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"><i><br /></i></span></p><span style="font-family: inherit; font-size: small;"><br /></span><p></p>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-65453941153204832642023-10-31T12:06:00.005+01:002023-10-31T12:06:00.135+01:00Å lære å spille himmelsk musikk<p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjR30gkr_KHLMg-3cs877DTMExUYpigNgcaoiE9jX2g_gAMXBwQrOEcVhA0vK89jkjxJdr7ioMa19UAe782HmnZLKw7bPgY0S9v5el5cYLrwMOcvPsvbDiCZtAjlQKQBr8CRUUNC5apSkMJo2M27b8BRrqyvOlNVDj6wzPVLI3fAsmClM_oxO1mGfJ-GFCh/s720/tumblr_mulgs4ePur1sknvnko1_500.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="720" data-original-width="500" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjR30gkr_KHLMg-3cs877DTMExUYpigNgcaoiE9jX2g_gAMXBwQrOEcVhA0vK89jkjxJdr7ioMa19UAe782HmnZLKw7bPgY0S9v5el5cYLrwMOcvPsvbDiCZtAjlQKQBr8CRUUNC5apSkMJo2M27b8BRrqyvOlNVDj6wzPVLI3fAsmClM_oxO1mGfJ-GFCh/s320/tumblr_mulgs4ePur1sknvnko1_500.jpg" width="222" /></a></span></div><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">I november minnes vi alle dem som har gått forut for oss, de kjente og åpenbart hellige og de som kanskje fremsto for oss som litt mindre hellige mens de levde. Det kan inspirere også oss til å bli mer bevisste vårt eget kall til hellighet.</span><p></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Hvordan kan vi vokse i hellighet?</span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Alle som har spilt et instrument vet at mesteparten av øvingstiden brukes på de punktene som er vanskelige, der hvor man alltid gjør feil. Det er, så klart, mye morsommere og mer tilfredsstillende å spille de delene av stykket man kan godt, det som kommer lett og høres bra ut. Det er bare det at slik kommer man aldri videre. Man lærer aldri å spille <em>hele</em> stykket lett og godt, fordi man unngår å bruke tid på de kronglete taktene.</span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Da røverhøvdingen Mattis i Astrid Lindgrens "Ronja Røverdatter" sender sin datter ut i skogen alene for første gang, gir han henne en helt liste med ting hun må passe seg for: grådverger og borkarøvere, falle i elven eller i helvetesgapet... Ronja tar for seg det ene punktet etter det andre, og oppsøker nettopp de tingene faren nevner for å "passe seg" for dem. Til den gamle Skalle-Per, som spør hvor hun skal når hun går for å passe seg for å trille i elven, svarer hun snusfornuftig: "Ja, jeg må jo gjøre det ved elven om det skal være noen nytte!"</span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Vi er nødt til å forholde oss til våre svakheter, være tålmodige nok med dem til at vi holder ut med å erfare dem igjen og igjen, for at det skal være håp om å komme videre.</span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">På den annen side, vil mange musikere ha erfart at noen ganger kjører man seg helt fast. Jo mer man fokuserer på en takt, jo mer anspent blir man, og unasett hvor mange ganger man gjentar den, kommer det bare ikke! Da kan trikset være å legge det stykket litt til side en stund, øve på noe annet, styrke teknikken, la det hele synke, og så komme tilbake til det. Iblant vil det da ha løsnet, nettopp fordi man slapper av. Nåden får rom til å virke. Frukten av den tidligere innsatsen kommer, men den kommer ikke nødvendigvis før etter at man har lagt det fra seg en stund. Begge deler er nødvendig.</span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Klarer vi å være like tålmodige som Gud, uten dermed å la være å gi oss selv helt til det han kaller oss til, hengi oss helt til hans virke i oss?</span></p>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-54949979391410045792023-10-05T08:36:00.006+02:002023-10-05T08:36:00.139+02:00Søstrenes historier<p><span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Første torsdag i måneden ber vi om kall til ordenslivet og presteskapet i vårt bispedømme.</span></span></p><p><span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;">Les livs- og kallshistorier fra noen av våre søstre her: <a href="https://lunden.katolsk.no/kall/kallshistorier/" target="_blank">https://lunden.katolsk.no/kall/kallshistorier/</a></span></span></p><p><span style="font-size: small;"><span style="font-family: inherit;"></span></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: small;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjW3awGCXJdaXX9gxFvXKL1jDv5mMW8KcnvXPVAKJjpiwZr-1RHY6yIQZ4qBJemd86kT9sTqN0W0xkTw_72KZlBPocsJdLyu5Nf8l5DEYC4UZayZa3gSjPe8XdTE_l25sq2Y6ySnjPhgUVCMqvf1iAHyIms-fbpHxeXZWpRUm7RshcSgUI0O_aaAo77ZY1J/s3160/IMG_0965.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3160" data-original-width="2825" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjW3awGCXJdaXX9gxFvXKL1jDv5mMW8KcnvXPVAKJjpiwZr-1RHY6yIQZ4qBJemd86kT9sTqN0W0xkTw_72KZlBPocsJdLyu5Nf8l5DEYC4UZayZa3gSjPe8XdTE_l25sq2Y6ySnjPhgUVCMqvf1iAHyIms-fbpHxeXZWpRUm7RshcSgUI0O_aaAo77ZY1J/w573-h640/IMG_0965.jpg" width="573" /></a></span></div><span style="font-size: small;"><br /> </span><p></p>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-5906537866780782972023-10-01T09:02:00.002+02:002023-10-01T21:02:28.195+02:00Rosenkransen<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><iframe allowfullscreen="" class="BLOG_video_class" height="266" src="https://www.youtube.com/embed/PIK0Yg3Rmpk" width="320" youtube-src-id="PIK0Yg3Rmpk"></iframe></div><br /><p></p>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-20451514752889801642023-08-14T11:08:00.003+02:002023-08-14T11:08:00.145+02:00Lys (3): Jomfru Maria<p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"></span></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: medium;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSkqe362SUCZrXYxcRpgd089iNn-ZaTkF1AmgxCKDQdWazgtBTtX8lWxjDxluAoongVRofoaAU27WCQ7BfMsrqfE7zACFqT9Rr7zXk7Mn8mw0FahmFblCtpyztIcWcrGSXaySAsh_o090ywudNtmi-6FzZ6tei4cpTt2-lrSDk69qPs_P7LEgu0v6TwlAH/s1181/Angelico-26%20triptique%20saint%20pIierre%20martyr.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1042" data-original-width="1181" height="282" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSkqe362SUCZrXYxcRpgd089iNn-ZaTkF1AmgxCKDQdWazgtBTtX8lWxjDxluAoongVRofoaAU27WCQ7BfMsrqfE7zACFqT9Rr7zXk7Mn8mw0FahmFblCtpyztIcWcrGSXaySAsh_o090ywudNtmi-6FzZ6tei4cpTt2-lrSDk69qPs_P7LEgu0v6TwlAH/s320/Angelico-26%20triptique%20saint%20pIierre%20martyr.jpg" width="320" /></a></span></div><span style="font-size: medium;">«En helgen er en som lyset skinner gjennom.» Utsagnet, i ulike varianter, er blitt tilskrevet flere personer (deriblant en tidligere domprost i Nidarosdomen), og det er ikke så lett å avgjøre hvem som kan ha sagt det først. Det er da heller ikke så viktig. Det viktige er hva det betyr. Ikke bare at helgen-glassmaleriene er vinduene som lar lys skinne inn i kirkebygningen, men at de hellige kvinner og menn er mennesker som lar Guds lys skinne gjennom seg inn i Kirken og verden. I det hele tatt skulle hele Kirken, alle de døpte, de som Paulus kaller «de hellige», være et slikt vindu hvor himmelens lys brytes i ulike farger og fasonger og opplyser hele skaperverket. </span><p></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Tradisjonen har i Jomfru Maria sett det mest fullkomne eksempel på en som lot lyset skinne gjennom seg for å opplyse verden. For «i begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.» (Joh 1,1–5.9). Ja, det var i henne at «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet» (Joh 1,14). </span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Når vi feirer at Maria har fått del i denne herlighet, «en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet» (Joh 1,14), feirer vi egentlig at «av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde» (Joh 1,16). Hun representerer hele Kirken, hele menneskeheten, slik hun gjorde det ved sin lydighet da hun først ble kalt, ved sin tro, sitt håp og sin utholdenhet på veien gjennom livet, og ved sin kjærlighet til Jesus og til menneskene han elsket. Det var ikke hennes verk alene (selv ikke en kvinne kan klare alt på egen hånd), det var Guds verk i og sammen med henne. Slik kan det også bli for hver og én av oss. </span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"><i>Ave Maris Stella</i>, <br />Havsens Stjerne skjønn! <br /><i>Dei Mater alma</i>, <br />Moder for Guds Sønn! <br /><i>Atque semper virgo</i>, <br />jomfru, du ble mor. <br /><i>Dei Mater alma</i>, <br />Salig den som tror. </span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">(etter<i> Ave Maris Stella</i>, Maria-antifon fra middelalderen)</span></span></p><p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: HE; mso-fareast-language: NO-BOK;"><br style="mso-special-character: line-break;" />
<br style="mso-special-character: line-break;" />
</span></p>
<p><style>@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:3 0 0 0 1 0;}p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman",serif;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-font-family:Arial;
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-ansi-language:EN-GB;
mso-fareast-language:EN-US;
mso-bidi-language:AR-SA;}.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
mso-bidi-font-family:Arial;
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;
mso-bidi-language:AR-SA;}div.WordSection1
{page:WordSection1;}</style></p>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-14158309282077635532023-08-07T09:44:00.015+02:002023-08-07T09:44:00.144+02:00Lys (2): Den hellige Dominikus<p style="text-align: justify;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;">Da den salige Jordan av Sachsen, Dominikus’ etterfølger som Ordensmagister for den nyopprettede Prekerordenen, skulle skrive ned sin beretning om hvordan Ordenen ble stiftet, skrev han ikke et</span><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;"> </span><i style="-webkit-text-size-adjust: auto;"><span class="s2">Vita </span><span class="s2">et opera</span> <span class="s2">Sancti </span><span class="s2">Dominici</span> </i><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;">eller noe slikt. Han skrev en</span><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;"> </span><i style="-webkit-text-size-adjust: auto;"><span class="s2">Libellus</span><span class="s2"> de </span><span class="s2">principiis</span> <span class="s2">Ordinis </span><span class="s2">Praedicatorum</span></i><span style="-webkit-text-size-adjust: auto;">, en liten bok om Prekerordenens begynnelse. Ikke fordi han manglet hengivenhet til sin åndelige far og Ordenens grunnlegger, det vitner andre av hans skrifter om, men fordi han var klar over at det (som kjent) er få ting her i verden som er én manns verk alene.</span></span></p><p style="text-align: justify;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-bqjvtRlPK3gONTWWdd4h2YxpaUrZRUnepCGmkpFZ63ciMVnC2vSUX2-B1chjQqm7iHMtUgyfnLhmj4CzLX64Ls-7Yp29UJov157-ebysbpCB6E3I0poUNcpRqdBLrRG4QXGpLdSDgQpfp8MgbhpeBxwUNagXV2M_Ro3yreXJiENQILv6Nplm3apVVw4O/s3547/fullsizeoutput_35d.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="877" data-original-width="3547" height="99" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-bqjvtRlPK3gONTWWdd4h2YxpaUrZRUnepCGmkpFZ63ciMVnC2vSUX2-B1chjQqm7iHMtUgyfnLhmj4CzLX64Ls-7Yp29UJov157-ebysbpCB6E3I0poUNcpRqdBLrRG4QXGpLdSDgQpfp8MgbhpeBxwUNagXV2M_Ro3yreXJiENQILv6Nplm3apVVw4O/w400-h99/fullsizeoutput_35d.jpeg" width="400" /></a></span></div><p></p><p style="-webkit-text-size-adjust: auto; text-align: justify;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Dominikanerne lider iblant litt av mindreverdighetskomplekser når de ser hvor kjente og kjære figurer som Frans av Assisi og Ignatius av Loyola er blitt. Dominikus etterlot seg hverken særlig mange sjarmerende fioretti eller utførlige nedtegnelser om åndelig vekst og veiledning. Han etterlot seg en gruppe brødre og søstre som selv hadde ansvar for å gi videre til nye generasjoner det Gud hadde betrodd dem gjennom Dominikus’ ledelse. Muligens ble det slik vanskeligere å bruke ham som merkevare i markedsføringen, men det vitner i alle fall om at han hadde stor tillit både til budskapet og til budbærerne.</span></p><p style="-webkit-text-size-adjust: auto; text-align: justify;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Det er noe litt befriende ved en slik skytshelgen. Det er noe inspirerende i en mann som er så oppslukt av det han brenner for at han ikke trenger å bekymre seg for sin egen posisjon. Det var nok sikkert en hel del politikk og byråkrati involvert da Ordenen ble stiftet, Dominikus var ikke ukjent med slikt, men minnet som er blitt bevart,<a name="_GoBack"></a> er av en mann som visste å samarbeide med andre. Styreformen i Ordenen, som er et av dens mest karakteristiske trekk, vitner også om en tankegang basert på tillit til ord og tanke, til dialog, til å finne veien fremover sammen, til å la alles stemmer høres, tillit til at det er mulig å la seg overbevise og se ting fra andre synsvinkler enn sin egen. Iblant kan en da også oppdage at andre kan la seg overbevise om en lar være å skrike, men ydmykt presenterer det en tror på.</span></p><p style="-webkit-text-size-adjust: auto;"></p><div style="text-align: justify;"><i><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">O Lumen Ecclesiae,<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-BdYfg2buY-_ttlxKzs8uxIHfireoEj8AeRAG_wTBvPFPktjaG_TyS7f1LXVtNeT2pj0Y6-l3a118xNtTZW4yROEO9Zlf61G9mtVFIHtQXy3MXFLh-5N87WZNaPD-eiwYZg8TIHuyHqkmcGDTH3jp1uUXtO_jZ83HYFnR2mHIJNI95Bm1pZl4F8VEsxUs/s2048/DSC_0965.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1362" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-BdYfg2buY-_ttlxKzs8uxIHfireoEj8AeRAG_wTBvPFPktjaG_TyS7f1LXVtNeT2pj0Y6-l3a118xNtTZW4yROEO9Zlf61G9mtVFIHtQXy3MXFLh-5N87WZNaPD-eiwYZg8TIHuyHqkmcGDTH3jp1uUXtO_jZ83HYFnR2mHIJNI95Bm1pZl4F8VEsxUs/s320/DSC_0965.JPG" width="213" /></a></div></span></i></div><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"><div style="text-align: justify;"><i>Doctor Veritatis,</i></div><i><div style="text-align: justify;"><i>Rosa patientiae,</i></div></i><i><div style="text-align: justify;"><i>Ebur castitatis,</i></div></i><i><div style="text-align: justify;"><i>aquam sapientiae</i></div></i><i><div style="text-align: justify;"><i>propinasti gratis,</i></div></i><i><div style="text-align: justify;"><i>Praedicator gratiae,</i></div></i><i><div style="text-align: justify;"><i>nos iunge beatis.</i></div></i><i></i></span><p></p><p style="-webkit-text-size-adjust: auto;"></p><div style="text-align: justify;"><i><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">O, Kirkens lys,</span></i></div><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"><div style="text-align: justify;"><i>Sannhetens lærer,</i></div><i><div style="text-align: justify;"><i>tålmodighetens rose,</i></div></i><i><div style="text-align: justify;"><i>kyskhetens elfenben,</i></div></i><i><div style="text-align: justify;"><i>visdommens vann</i></div></i><i><div style="text-align: justify;"><i>lot du fritt strømme frem,</i></div></i><i><div style="text-align: justify;"><i>nådens forkynner,</i></div></i><i><div style="text-align: justify;"><i>forén oss med de salige.</i></div></i></span><p></p><p style="-webkit-text-size-adjust: auto; text-align: justify;"><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">(Prosesjonsantifon til den hellige Dominikus)</span></p>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-53097054873234538212023-07-28T08:21:00.003+02:002023-07-28T08:21:31.122+02:00Lys (1): Olav den hellige<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJ0mV0HgfN3W5hs4hejwP6CVf56qPILtgz0gY66tYuY3QTZsyoJRLFCPfpiBnm-SYqQGgxtqkigFVt_tx0fKHg0La4Cm6dBAMIa_clwNDtDAVuEpZYks8JSqodh_xLZMis3TnkxSiazhUzB4cZmSScBPj6Lp7Oi4qBvif_uduBXfGEvCOCLciknHrnvV6S/s265/Olav.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="265" data-original-width="191" height="265" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJ0mV0HgfN3W5hs4hejwP6CVf56qPILtgz0gY66tYuY3QTZsyoJRLFCPfpiBnm-SYqQGgxtqkigFVt_tx0fKHg0La4Cm6dBAMIa_clwNDtDAVuEpZYks8JSqodh_xLZMis3TnkxSiazhUzB4cZmSScBPj6Lp7Oi4qBvif_uduBXfGEvCOCLciknHrnvV6S/s1600/Olav.jpg" width="191" /></a></div><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Få ting her i verden er kun én manns eller kvinnes verk.</span></span><br /><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"></span></span><p></p><p style="text-align: left;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Jonas Vingegaard har ikke bare et lag med seg, han har et supporter-team rundt seg, en gruppe sponsorer i ryggen, og sannsynligvis også en hel del familie og venner som nok kan kreve sin del av æren for Tour-seieren. Moder Teresa utrettet ubegripelig store ting, men uten de søstre og brødre som sluttet seg til henne, uten de støttespillere hun fikk på veien, ville hennes kongregasjon nok ikke kunnet fungere slik den gjør. Selv Jesus, i sin mest ensomme time, trengte Faderen og Ånden for at alt skulle fullbyrdes.</span></span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Olav den hellige poppet heller ikke opp i et slags vakuum for å gjennomføre en forvandling av det norrøne samfunnet. Der var mennesker både før, rundt og etter ham som spilte viktige roller i det som ble historien om Norges kristning.</span></span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Det såkorn Olav sådde, ja, det såkorn han selv ble, falt i jord som var forberedt. Det falt i jord som var rede til å ta imot, fordi noen hadde bearbeidet den. Det fikk vokse frem og bære frukt fordi andre våket over det, luket og vannet og stelte.</span></span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Olavs liv var, på mange måter, ikke særlig lysende. Ikke fremstår han som noe godt eksempel på mange av verdiene vårt moderne, pluralistiske sosialdemokrati holder høyt i ære–om vi enn kanskje må akseptere at han faktisk hadde en større rolle i å bringe oss noen skritt nærmere det samfunn vi har i dag enn mange av oss er i stand til å forestille oss.</span></span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Å leve i lyset er ikke alltid like lett. Den som står midt i rampelyset, får nødvendigvis sine feil avslørt i langt større grad enn den som holder seg bak scenen. Tar man på seg en hovedrolle, må man også akseptere det ansvar som følger med. Noen får imidlertid sin rolle tildelt uten helt å ha fått gi sitt samtykke. Lite visste vel Olav Haraldsson om at hans levnet skulle være gjenstand for avisskriverier nesten tusen år etter hans død!</span></span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Når vi løfter frem enkeltpersoner, det være seg som ledere, forbilder eller fanebærere, er det gjerne fordi vi som grupper trenger slike gallionsfigurer. Vi trenger noen som gir saken vår et ansikt, som inkarnerer de verdier vi står for, som kan kommunisere sin energi til resten av oss, samle og motivere. Kanskje trenger vi noen utenfor oss selv som kan symbolisere det vi lengter etter, fordi vi kjenner vår egen svakhet så alt for godt?</span></span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Det er for så vidt ikke noe galt i det. Vi må bare ikke glemme at disse som vi løfter frem og ser opp til sannsynligvis har det på samme måte. Vi kan ikke forvente mer av dem enn de er i stand til å gi. Noen av dem får en betydning som går langt utover dem selv. I en kristen sammenheng kan vi da bare håpe at det er fordi Kristus får skinne gjennom dem, og at de som mottar lyset er i stand til å gjenkjenne Kristus og ta imot ham, uten å klamre seg for mye til lysestaken, som før eller siden nødvendigvis vil knekkes eller knuses.</span></span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Olav ble og forblir et symbol på hvordan Gud kan la kraft fullendes i avmakt, lys skinne frem av mørke, liv vokse frem av død, nederlag vendes til seier–også her nord. Slik er hans martyrium virkelig det ordet betyr: et vitnesbyrd, ikke så mye om ham selv, men om Kristus.</span></span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Få ting her i verden er én persons verk. Dypest sett, i et kristent perspektiv, bygges intet godt opp av én alene. Om vi så står uten fan-klubb og følgebil, kjører vi ikke løpet kun med egne krefter. I alle våre gode gjerninger, er det Kristus som virker i oss og med oss, og det viktigste vi utretter er kanskje noe vi selv ikke vet om. Det er nok best slik.</span></span></p><p style="text-align: center;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Ljoset yver landet dagna,<br /></span><span style="font-family: inherit;">ljos med sæla frygd og fagnad,<br /></span><span style="font-family: inherit;">ljos som verd er lov og pris.</span></span></p><p style="text-align: center;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Kristenfolk i dag skal kveda,<br /></span><span style="font-family: inherit;">Lova Gud med høgtidsgleda,<br /></span><span style="font-family: inherit;">Heidra han på verdig vis.</span></span></p><p style="text-align: center;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">(Fra Olavssekvensen <em>Lux illuxit</em>, overs. Bernt Støylen)</span></span></p>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-42411539925983063662023-06-30T04:00:00.010+02:002023-06-30T04:00:00.139+02:00Bærende bilder<p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Sandra Schneiders skriver i sin bok <i>The Revelatory Text</i> om metaforenes betydning i Bibelens tekster. Hun påpeker den metaforiske karakter i alt menneskelig språk og hvordan noen ting er slik at de kun kan språkliggjøres i bilder. Metaforene er ikke bare et middel for å uttrykke noe mer elegant eller mer talende, de er i noen tilfeller nødvendige virkemidler i forsøket på å beskrive en virkelighet som ikke kan fanges i ord.</span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Hvilke bilder vi bruker for å beskrive verden og vår eksistens kan fortelle mye om hvordan vi opplever det å være til. Vi snakker om "livets skole", men livet kan også være en fest eller en kamp. Skaperverket kan være en hage å dyrke, et kunstverk å verne om, et skattkammer å forvalte eller råmateriale som kan foredles. Familien kan være et team eller et laboratorium. Et klosterfellesskap kan beskrives som en familie eller som et fotballag. Hvilke bilder griper jeg lettest til, nærmest uten å tenke over det, når jeg snakker om mitt liv?</span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">På den annen side, vil også de metaforene vi bruker påvirke hvordan vi oppfatter tingene. Er livet først og fremst en kamp, blir jeg fort en soldat og mine medmennesker blir enten medsammensvorne eller fiender. Er livet en fest, tar jeg kanskje åpent imot alt jeg kan nyte, de som er rundt meg blir hyggelig selskap, men jeg risikerer å fornekte eller forkaste de delene av livet som ikke støtter opp om stemningen. Lidelse, egen eller andres, knuste drømmer og uforutsette fortredelser passer ikke inn i metaforen og må fortrenges. Både livet, familien og kirkelige fellesskap kan være skoler, men om bildet brukes ukritisk kan angsten for å stryke til eksamen lett forstyrre læringsprosessen.</span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Som vi tydelig ser det i Bibelen, er én metafor som regel ikke nok. Himmelriket, sier Jesus, kan sammenlignes både med en åker, en fiskefangst, et festmåltid og et frø. Det trengs mange gjensidig utfyllende bilder og mange overlappende lignelser for å nærme seg noe som ligner sannhet. Hvilke bilder er de mest bærende?</span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Schneiders nevner også at metaforer kan dø eller drepes dersom de bokstavliggjøres eller banaliseres. Et element av mysterium må forbli, ellers kveler vi realiteten bildet forsøker å levendegjøre for oss. I hvilken grad reduserer jeg livets og troens mysterier gjennom de bildene jeg bruker for å forklare? Er det noen ting som gjentas så ofte at det mister sin kraft?</span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Språket er et av de viktigste verktøy vi har fått for å leve som mennesker. Å ta litt tid til å tenke over hvordan vi bruker det, er helt sikkert ikke bortkastet.<br /></span></span></p>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-63552724016262887552023-05-24T09:37:00.007+02:002023-05-24T09:37:00.132+02:00Hellige dem i Sannheten, ditt Ord er Sannhet<p><span style="font-size: large;"><span style="font-family: inherit;"><span>I anledning minnedagen for overføringen av st. Dominikus' legeme, og Thomas Aquinas-jubileet, deler vi en studie av begrepet sannhet i Johannesevangeliet:</span></span></span></p><p><span style="font-size: large;"><span style="font-family: inherit;"><span><a href="https://lunden.katolsk.no/wp-content/uploads/2023/01/What-is-Truth.pdf" rel="noopener" target="_blank">What is Truth: A Consideration of Aletheia in the Gospel of John</a></span></span></span></p><p><span style="font-size: large;"><span style="font-family: inherit;"><span></span></span></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: large;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcAaF0nwywdDiUodFro6hPo7_zr079gPG4UrtCaEgsNx_qtX1HD89T6McQJRV-_pfC1On_M7RPxG9xEPPWoyLENhHQ7FJPmI_6aFTAMK8A37eEJhGRnX8hZYinTGOZqw3YSKlS1W1Ad8_Q-GQ_osJ4OMdMLI8mL7w11Cf3QzvoOpMQSMGG3a4wqOLoOA/s486/Aquinat.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="486" data-original-width="378" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcAaF0nwywdDiUodFro6hPo7_zr079gPG4UrtCaEgsNx_qtX1HD89T6McQJRV-_pfC1On_M7RPxG9xEPPWoyLENhHQ7FJPmI_6aFTAMK8A37eEJhGRnX8hZYinTGOZqw3YSKlS1W1Ad8_Q-GQ_osJ4OMdMLI8mL7w11Cf3QzvoOpMQSMGG3a4wqOLoOA/s320/Aquinat.jpg" width="249" /></a></span></div><span style="font-size: large;"><br /> </span><p></p>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-20438903607005749112023-04-19T15:49:00.011+02:002023-05-04T17:11:58.608+02:00Reelle behov<p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">I Markusevangeliets andre kapittel, vers 1–12, kan vi lese en av de mest kjente helbredelses-beretningene. Det hele begynner med at Jesus igjen kommer til Kapernaum, "og det ble kjent at han var hjemme. Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren." Og det er da, mens han forkynner Ordet for dem, at de kommer til ham "med en som var lam. Det var fire mann som bar ham. Men de kunne ikke komme fram til ham på grunn av trengselen. Derfor brøt de opp taket over stedet der han var, laget en åpning og firte ned båren som den lamme lå på. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: </span></span><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">«</span></span><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Sønn, syndene dine er tilgitt.</span></span><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">»</span></span><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">"</span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Scenen er spektakulær og spennende. Alle er imidlertid ikke like begeistrede: "Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv: </span></span><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">«</span></span><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?</span></span><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">»</span></span><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"> Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem: ‘Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet? Hva er lettest å si til den lamme: ‘Syndene dine er tilgitt’ eller: ‘Stå opp, ta båren din og gå’? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.»"</span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Det er ikke bare evangelistens skriftlærde som reagerer på Jesu første utsagn. Mange moderne lesere stusser også. Helbredelsen er vel og bra, men hva har syndenes forlatelse med saken å gjøre? Blander Jesus kortene?</span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Den vanligste forklaringen - og den er nok relativt sannsynlig - er at den fysiske helbredelsen understreker Jesu autoritet overfor dem som stiller spørsmål ved den. Er han i stand til å helbrede, er han også i stand til å tilgi. Synd og sykdom henger ikke sammen i et nødvendig årsaksforhold. De bare eksisterer side om side. Poenget her er Jesu myndighet.</span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Fortellingen kan likevel åpne for refleksjoner på et annet plan. Hva er et menneskes reelle behov? Er det alltid det omgivelsene tror?<br /></span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Det er lett å tenke at det denne mannen først og fremst trengte, var fysisk helbredelse. Men reduserer vi som lesere da mannen på båren slik at han blir identisk med sitt synlige handicap? For hva om han bar på noe som var mye tyngre enn en båre? Kan hende lå han lammet på det fysiske planet, men var et moralsk oppreist menneske, i stand til å erkjenne sine feiltrinn og ta ansvar for dem. Kanskje var det han trengte mest av alt, det han følte behov for, nettopp å få sine synder tilgitt. Kanskje hadde de overhodet ingen sammenheng med at han var lam. Det er bare vi som tror at alt dreier seg om det. Han trodde ikke sykdommen var et resultat av egen synd. Han bare visste at det var ting han hadde sagt og gjort som ikke var riktig. Som hadde såret. Ødelagt. Kanskje. Kanskje så Jesus noe ingen andre så.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Stakkars, tenker vi, og tar fra mennesker sin modenhet. De syke kan ikke gjøre noe galt. Eller? Så lett det er å identifisere andre med det vi ser i dem! Handicappet, ja, men ikke bare. Såret, ja, men mer enn det. Personlig lidelse kan selvfølgelig både forklare dårlig oppførsel og redusere moralsk ansvar for den. Og det er klart vi ikke skal legge stein til byrden ved å gi dårlig samvittighet til en som allerede lider av dårlig helse. Men et menneske er alltid mer enn bare ett element. Kanskje var det nettopp fordi Jesus så ham på et dypere plan og tok ham på alvor, at mannen fikk tillit og tro nok til å reise seg på Jesu ord. Kanskje.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"> </span></span></p>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-82055512345759774942023-04-10T10:56:00.005+02:002023-04-10T13:09:06.356+02:00Påske 2023<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><iframe allowfullscreen="" class="BLOG_video_class" height="266" src="https://www.youtube.com/embed/qGX9ht9xpvg" width="320" youtube-src-id="qGX9ht9xpvg"></iframe></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><p></p>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-58203067284039328632023-04-05T14:57:00.004+02:002023-04-05T14:57:29.354+02:00Påske<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><iframe allowfullscreen="" class="BLOG_video_class" height="266" src="https://www.youtube.com/embed/De_N61e8YFM" width="320" youtube-src-id="De_N61e8YFM"></iframe></div><br /> <p></p>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-34825844778742216922023-03-19T11:39:00.004+01:002023-03-19T11:39:00.149+01:00Den hellige Josef<span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwfXCc4YZZCpcZI0rGa7LHSQ9Hck_XJOU0OUnN4Ho0dfyLbw0zYn7r5gFSbtVzFNDVWfQ3JS3RFS4Z8JYdqC_LpsyYBs1n6QZINNhlaOCy6WdxWUj5ClqPIIKRfcna60LRcg7gl29ToV___nACJYB-0fHUZvJbJ0OS_FpXuzz0f_7YclQ-XUkRUu4jfQ/s2048/B247AEEE-631D-4A2D-A229-34BB9D4C5A62.jpeg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1536" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwfXCc4YZZCpcZI0rGa7LHSQ9Hck_XJOU0OUnN4Ho0dfyLbw0zYn7r5gFSbtVzFNDVWfQ3JS3RFS4Z8JYdqC_LpsyYBs1n6QZINNhlaOCy6WdxWUj5ClqPIIKRfcna60LRcg7gl29ToV___nACJYB-0fHUZvJbJ0OS_FpXuzz0f_7YclQ-XUkRUu4jfQ/s320/B247AEEE-631D-4A2D-A229-34BB9D4C5A62.jpeg" width="240" /></a></div>How can we enter into the specific grace of this day? In a little while, at the end of Mass, the liturgy will remind us of the focal point of our meditation when it has us pray: “Lord, today you nourish us at this altar as we celebrate the feast of Saint Joseph. Protect your Church always, and in your love watch over the gifts you have given us.” We are asking the Lord to protect the Church always – and he does! – just as Joseph protected his family and kept watch over the child Jesus during his early years.<br /><br />Our Gospel reading recalls this for us. The angel said to Joseph: “Do not be afraid to take Mary your wife into your home,” (Mt 1:20) and that is precisely what he did: “he did as the angel of the Lord had commanded him” (Mt 1:24). Why was Saint Matthew so keen to note Joseph’s trust in the words received from the messenger of God, if not to invite us to imitate this same loving trust?<br /><br />(Fra pave Benedikt XVIs preken 19. mars 2009)</span></span>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-47956079418782731842023-03-12T04:30:00.076+01:002023-03-12T04:30:00.175+01:00Faste og sorg<p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"></span></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLZO1Xxaq7HKi0EehiowFJUn33reiFfxC9Z1qA34_IBbWHkDxGsxYE3jpcUsmYGL99DqZ_1e5_Pdbx-Ki_L4xoOHhhSVe0JqMDpMJWGDr61oPm99xvwLHWUI7KWiCMCB8eFLebLQz9PjOofLa5vzsrGfGT6KHjOycPfdERF-3jrR7bbtrRGmUBN8_ztg/s2048/Lunden-1-394.JPG" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1502" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLZO1Xxaq7HKi0EehiowFJUn33reiFfxC9Z1qA34_IBbWHkDxGsxYE3jpcUsmYGL99DqZ_1e5_Pdbx-Ki_L4xoOHhhSVe0JqMDpMJWGDr61oPm99xvwLHWUI7KWiCMCB8eFLebLQz9PjOofLa5vzsrGfGT6KHjOycPfdERF-3jrR7bbtrRGmUBN8_ztg/s320/Lunden-1-394.JPG" width="235" /></a></span></span></div><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">To tematiske understrømmer renner gjennom fortellingen om Jesu møte med den samaritanske kvinnen ved brønnen i Johannes kapittel 4, som fra gammelt av leses tredje søndag i fastetiden. Den ene er tempel-/tilbedelsestematikken. Den andre er ekteskaps-/ bryllupstematikken. Begge kan åpne perspektiver for vår egen faste.</span></span><p></p><p><span style="font-family: inherit;"><span style="font-size: medium;"><i>«Kan vel bryllupsgjestene faste mens brudgommen er hos dem?» </i>svarer Jesus på spørsmålet om hvorfor hans disipler ikke faster slik som Johannes' og fariseernes disipler. <i>«Så lenge de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste. Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og på den dagen, da skal de faste.</i></span></span><span style="font-family: inherit;"><span style="font-size: medium;"><i>»</i> (Mark 2,18–20)</span></span></p><p><span style="font-family: inherit;"><span style="font-size: medium;"><i>The Jewish Annotated New Testament </i>kommenterer i en fotnote at de jødiske skriftene beskriver faste av ulike grunner, både som bot og ledsagende særlig intens bønn, samt som uttrykk for sorg. En slik sørgefaste ble holdt blant annet til minne om templets ødeleggelse da babylonerne inntok Jerusalem i 587 f. Kr., og det er den det er snakk om hos profeten Sakarja, i kapittel 7,1–3:*<br /></span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><i><span class="verse" style="font-family: inherit;">Det var i det fjerde regjeringsåret til kong
Dareios. Herrens ord kom til Sakarja den fjerde dagen i den niende
måneden, i kislev.</span><span style="font-family: inherit;"> <span class="verse">Betel hadde sendt Sareser og Regem-Melek og mennene hans for å be om velvilje for Herrens ansikt.</span> <a class="versenumber" data-boundary="window" data-container="body" data-content="<span class='verse'>den femte måneden: juli–august; faste til minne om at Jerusalem og tempelet ble ødelagt. Jf. 2 Kong 25,8ff. <a class='poptooltip'>▶<span class='tooltiptext'>Ingen forklaring funnet for tidsregning</span></a>tidsregning.</span>" data-html="true" data-placement="auto" data-toggle="popover" id="ref1_4_3_link_versenumber" name="3 " title="<b>Sak 7,3</b>"></a><span class="verse">De
skulle spørre prestene i huset til Herren over hærskarene og
profetene: «Skal jeg gråte og leve avholdende i den femte måneden, som
jeg har gjort i så mange år?» </span></span></i><span style="font-family: inherit;"><span class="verse"></span></span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"><span class="verse">Vi er kanskje vant til å knytte fastetiden til noe litt trist og tungt, men tenker vi på selve fasten som et uttrykk for sorg like mye som bot? Eller tenker vi mer i retning av selvdisiplin?</span></span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"><span class="verse"></span></span></span><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"><span class="verse">Sorgen over templets ødeleggelse er sorgen over å ha mistet det stedet som var det fysiske uttrykk for Guds nærvær midt iblant sitt folk. Muligens var sorgen også knyttet til det faktum at, slik Skriftene fremstiller det, folkets manglende trofasthet mot pakten lå til grunn for katastrofen, men først og fremst handler det om tapet av noe uendelig verdifullt. Det er ekte sorg.<br /></span></span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"><span class="verse"></span></span></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: medium;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLWppHv-KajMxK_5RVe-VrdGaGpfNXqI1MG0G0K2ZOOGYbyF42EOXoXLkM8xYJDJYgQfC_6cKcb62CWxWloSOcBBFKY9fCCUf-Qe7iu7qeev54uGtsv2NDDVrZGsK6Xw53qBrZad9RWM8TvIYdJaSTfq5-FnLfZvQDl5dYIdoAK2KWrbrHbqqkuXM_zA/s1600/IMG_0091.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLWppHv-KajMxK_5RVe-VrdGaGpfNXqI1MG0G0K2ZOOGYbyF42EOXoXLkM8xYJDJYgQfC_6cKcb62CWxWloSOcBBFKY9fCCUf-Qe7iu7qeev54uGtsv2NDDVrZGsK6Xw53qBrZad9RWM8TvIYdJaSTfq5-FnLfZvQDl5dYIdoAK2KWrbrHbqqkuXM_zA/s320/IMG_0091.JPG" width="240" /></a></span></div><span style="font-size: medium;">I skapelsesberetningene i 1 Mosebok kapittel 1 og 2 finner vi igjen tempelsymbolikk, som om selve skaperverket fremstilles som et tempel, et sted hvor Gud er nærværende, kan møtes og tilbes. Også profetene tar opp denne tanken:<br /></span><p></p><p><i><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Han som har bygd sine høye saler i himmelen og reist sin hvelving over jorden, han som kaller på vannet i havet og øser det ut over jorden, Herren er hans navn.<span class="verse"> (Amos 9,6)</span> </span></span></i></p><p><span style="font-size: medium;"><i><span style="font-family: inherit;">Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hva slags hus kan dere bygge for meg, hvor er stedet der jeg kan hvile?</span><span class="verse" style="font-family: inherit;"> (Jes 66,1)</span></i></span></p><p><span style="font-size: medium;">Kan vår faste være uttrykk for sorg over ødeleggelsen av dette Guds tempel? Sorg over de arter som går tapt, over den lidelse menneskeskapte klimaendringer påfører andre, sorg over den skjønnhet som skulle åpenbare Skaperen og la mennesker møte ham, men som nå svinner? Om vi faster ved<i> </i>å redusere vårt forbruk, spise mindre kjøtt eller være nøysomme med vann og strøm, vil det også kunne bidra til å bøte på skaden som allerede er gjort.<br /></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"><span class="verse">Pakten
med Israel beskrives blant annet som en ektepakt mellom Gud som brudgom og folket som brud. Det er
denne tanken som ligger bak den kristne forestillingen om Kristus som
brudgom. <i>"Når brudgommen blir tatt fra dem..." </i>I korsfestelsen møtes</span></span> bryllyps-tematikken og tempel-tematikken:</span><span style="font-family: inherit;"><span style="font-size: medium;"> <i>«"Riv
ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager." Men
det tempelet han talte om, var hans egen kropp.</i></span></span><i><span style="font-family: inherit;"><span style="font-size: medium;">»</span></span></i><span style="font-family: inherit;"><span style="font-size: medium;"><i> </i>(Joh 2,19.21) </span></span></p><p><span style="font-family: inherit;"><span style="font-size: medium;"></span></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: medium;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2ScziDyDzYfchdsF_sLGOIbTebN_bgyDo7CU-GH-Zsq_VDUKudeFmTKIZzXbwl-Jrhs7Wh0qJh-AFwrew8VzSIC-Q5_SlxHr7c2P0j0gAFT0LADYz6m9Sij3DSnaE8Z52EGZP78jefa33vNi2Ok7V6UtaWBJD_Prd6s6-RUxC0ejNKRmyZhKOHL9kyw/s1773/fullsizeoutput_a9b.jpeg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1773" data-original-width="1369" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2ScziDyDzYfchdsF_sLGOIbTebN_bgyDo7CU-GH-Zsq_VDUKudeFmTKIZzXbwl-Jrhs7Wh0qJh-AFwrew8VzSIC-Q5_SlxHr7c2P0j0gAFT0LADYz6m9Sij3DSnaE8Z52EGZP78jefa33vNi2Ok7V6UtaWBJD_Prd6s6-RUxC0ejNKRmyZhKOHL9kyw/s320/fullsizeoutput_a9b.jpeg" width="247" /></a></span></div><span style="font-size: medium;">Når Klagesangene, som opprinnelig uttrykker sorg over Jerusalems og templets fall, har funnet veien inn i langfredags og påskeaftens liturgier, er det nærliggende å tenke i de baner: vi faster i sorg over Jesu lidelse, over at hans kropp rives ned, kroppen som er det synlige uttrykk for Guds nærvær iblant oss. Vi sørger og faster av kjærlighet. Vi deler den kosmiske sorgen. Når Jesus dør, påpeker Amy-Jill Levine, flerrer Himmelen og jorden sine klær: </span><span style="font-family: inherit;"><span style="font-size: medium;"><i>"Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker."</i> (Matt 27,51)<br /></span></span><p></p><p><span style="font-family: inherit;"><span style="font-size: medium;">Det er dog er mer. Jesu kropp ble reist opp igjen. Vi har fått brudgommen tilbake, om enn på en annen måte. Men Guds boliger rives stadig vekk og i stykker. Paulus insisterer igjen og igjen overfor Korinterne: <br /></span></span></p><p><i><span style="font-size: medium;"><span class="verse" style="font-family: inherit;">Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? (1 Kor 3,16). </span><span class="verse" style="font-family: inherit;">Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? (1 Kor 6,19). </span><span class="verse" style="font-family: inherit;">Dere er Kristi kropp (1 Kor 12,27). </span><span class="verse" style="font-family: inherit;">Vi er jo den levende Guds tempel (2 Kor 6,16).</span></span></i></p><p><span style="font-size: medium;"><span class="verse" style="font-family: inherit;">Å snakke om mennesket som skapt i Guds bilde (1 Mos 1,27), er å snakke om mennesket som et uttrykk for Guds nærvær i skaperverket, som representant for Skaperen. Å holde en sørgefaste over dette tempels ødeleggelse er å gi uttrykk til sorgen over<i> </i>de skjendede kropper</span></span><span style="font-size: medium;"><span class="verse" style="font-family: inherit;">, knuste hjerter, ødelagte selvbilder og svertede rykter, brutte drømmer og håp som fremdeles roper imot oss fra alle kanter, og over Guds folks, jødenes, lidelser gjennom historien. På en særlig måte det vi direkte eller indirekte kan ha vært skyldige eller medskyldige i, men ikke først og fremst på grunn av at vår forestilling om oss selv og våre idealer har fått en trøkk, ikke først og fremst for å oppnå et eller annet. Først og fremst fordi det er sørgelig.</span></span></p><p><span style="font-size: medium;"><span class="verse" style="font-family: inherit;">Derfra kan vi finne uttrykk for bot som forhåpentligvis kan nettopp bøte på skaden, slik at vi kan reise oss igjen og se Gud og mennesker i øynene. Vi kan be om tilgivelse og søke forsoning. Vi kan dømme sant og rett, vise kjærlighet og barmhjertighet mot hverandre (Sak 7,9). Vi kan tilbe i ånd og sannhet (Joh 4,23–24).</span></span></p><p><span style="font-size: medium;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: medium;"><iframe allowfullscreen="" class="BLOG_video_class" height="266" src="https://www.youtube.com/embed/1tNs426d9OI" width="320" youtube-src-id="1tNs426d9OI"></iframe></span></div><span style="font-size: medium;"><br /></span><span style="font-family: inherit;"><span style="font-size: small;">*Mange jøder overholder fremdeles denne sørgefasten den niende dagen i måneden Av, <a href="https://www.jødedommen.no/tisha-beav-fortidens-sorg-natidens-minne/" target="_blank"><i>Tisha b'Av</i></a>, og andre tragiske hendelser i jødenes historie er også blitt tilknyttet dagen.</span></span><p></p><p></p>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-85876380610196017932023-02-28T11:56:00.007+01:002023-02-28T11:56:54.585+01:00Ørkenens "best supporting male actor"<p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">I fastetiden leser vi oss gjerne gjennom 2–5 Mosebok, og følger Israelittene på sin vandring gjennom ørkenen mot det lovede land. Her finner vi våre faste-helter: Moses, den litt motvillige lederen med manglende selvtillit. Aron, hans bror, tydeligvis flinkere til å tale, men ikke like sterk og målrettet som Moses. Mirjam, søsteren deres, en driftig, musikalsk profetinne. Josva, Mose trofaste tjener og utpekte etterfølger. En tredjedel inn i 4. Mosebok, i et kritisk øyeblikk, dukker imidlertid en ofte glemt helt opp: Kaleb, sønn av Jefunne, som vi kunne kalle fortellingens <i>best supporting male actor</i>.</span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Israelittene har slått leir ved Kadesj i Paran-ørkenen, og er klare til å innta landet. Før de setter i gang, sender Moses ut en gruppe speidere, én fra hver stamme, som skal bese landet og finne ut hvordan det er og hva slags innbyggere de har med å gjøre. Det er blant disse Kaleb befinner seg, som representant for Juda stamme, den stammen som senere skal bære både kong David og Jesus (jfr. 4 Mos 13,1–26). </span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Når speiderne er tilbake har de både gode og dårlige nyheter (jfr. 4 Mos 13,27–29)</span><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">. De gode er at landet er akkurat så fantastisk som Herren har sagt</span><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">. De dårlige er at lokalbefolkningen er så stor og sterk og mektig at det nok dessverre vil være helt umulig for israelittene å innta landet. Beklager, Moses, men her har du nok bommet litt.</span><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"> Det bygger seg opp til tidenes antiklimaks. De har strevet og kranglet seg frem, ut av Egypt og gjennom ørkenen, alt med dette målet for øye. Nå står de der på terskelen, men utfordringen er rett og slett for stor. Det var for godt til å være sant.</span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Enter Kaleb:</span><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"> "Kaleb roet ned folket foran Moses. «Kom, så går vi opp og inntar landet!» sa han. «Vi kommer helt sikkert til å seire over dem!»" (4 Mos 13,30)</span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">De andre speiderne lar seg imidlertid ikke imponere:</span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"><i>Men de mennene som dro opp sammen med ham, sa: «Vi kan ikke gå til angrep på dette folket, for de er sterkere enn vi.» De satte ut rykter blant israelittene om landet de hadde utforsket. De sa: «Det landet vi dro gjennom og undersøkte, er et land som fortærer dem som bor der. Og alle folkene vi så, var storvokste menn. Der så vi kjemper også – anakittene hører til kjempene. I egne øyne var vi som gresshopper, og det var vi i deres øyne også.» (4 Mos 31,31–33)</i></span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">Ved begynnelsen av kapittel 14, er krisen et faktum:</span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"><i>Da brøt menigheten ut i høye rop, og folket gråt den natten. Alle israelittene klaget til Moses og Aron. Hele menigheten ropte til dem: «Bare vi hadde fått dø i Egypt eller her i ørkenen. Bare vi hadde fått dø! Hvorfor fører Herren oss til dette landet så vi må falle for sverd og kvinnene og småbarna våre bli krigsbytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?» Og de sa til hverandre: «Vi velger en leder og drar tilbake til Egypt!» Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet. Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som begge hadde vært med og utforsket landet, flerret klærne sine og sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og utforsket, er et svært godt og innbydende land. Om han har sin glede i oss, fører Herren oss inn i dette landet og gir det til oss, et land som flyter av melk og honning. Gjør bare ikke opprør mot Herren! Dere skal ikke være redde for folket i landet, de er bare en brødbit for oss. Deres skygge har vendt seg bort fra dem, men Herren er med oss. Vær ikke redde for dem!» Men hele menigheten ropte at de skulle steines. (4 Mos 14,1–10a)</i></span></p><p><span style="font-family: inherit; font-size: medium;">De har vært der før. Folket gjør opprør, Moses blir fortvilet, Herren mister tålmodigheten og foreslår å bare utslette dem alle sammen og starte på nytt igjen med Moses, for nå er det virkelig nok! Moses minner Herren om at det tross alt ville stille Herren selv i et litt dårlig lys, og har han ikke dessuten selv sagt at</span><span style="font-family: inherit;"><span style="font-size: medium;"> «Herren er sen til vrede og rik på miskunn. Han tilgir skyld og lovbrudd, men lar ikke den skyldige slippe straff. Han straffer barna i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd.» (4 Mos 14,18). Så han ber Herren "Tilgi i din store trofasthet den synden dette folket har gjort, slik du har tilgitt dette folket helt fra Egypt og til nå.</span></span><span style="font-size: medium;">" (4 Mos 14,19). Og Moses får det som han vil. Nesten.</span></p><p><span style="font-size: medium;">Herren utsletter ikke folket, men sverger at hvis de ikke vil ha landet, så skal de da for all del slippe. Ingen av disse som klaget og vek unna skal få komme inn. Tilbake i ørkenen med dem, og der skal de virre rundt i førti år, inntil hele den generasjonen er borte. Barn og barnebarn, derimot, de skal få innta landet (jfr. 4 Mos 14,20–35). Og så Kaleb. For </span><span style="font-family: inherit;"><span style="font-size: medium;">"Kaleb, min tjener, har en annen ånd i seg, og han har fulgt meg trofast. Derfor vil jeg føre ham inn i det landet han har vært i, og etterkommerne hans skal få innta det." (4 Mos 14,24)</span></span><span style="font-size: medium;">.</span></p><p><span style="font-size: medium;">Vi vet jo at også Josva, Nuns sønn, fikk være med. Ja, det er han som følger etter Moses som folkets leder. Boken som forteller om da israelittene inntok landet, bærer hans navn. Kaleb nevnes igjen et par ganger, men forsvinner ellers stille ut av historien. Kanskje er det nettopp derfor det er han, og ikke Josva, som løftes frem her. Dette er hans øyeblikk.</span></p><p><span style="font-size: medium;">Kaleb har et litt usikkert opphav. Han representerer Juda stamme, men det kan virke som om han er av blandet opprinnelse. 4 Mos 32,12 sier at han er av Kenas slekt, en slekt som et sted knyttes til innbyggerne i Kanaan, et annet sted til Esau. Jødisk tradisjon har kommet med ulike forklaringer på hvordan dette henger sammen. Navnet hans betyr "hund", noe som kan tydes både negativt og positivt, men kanskje helst negativt. Tradisjonen har imidlertid også tolket det som et sammensatt navn, <i>kol-lev</i>, helhjertet eller trofast. Han er altså en litt mysteriøs figur, som det ikke er lett å få tak på. Men han er helstøpt, han er til å stole på, og han kjenner sin plass. Han prøver ikke å stjele rampelyset fra Josva, han gjør det han har å gjøre, og gjør det skikkelig.</span></p><p><span style="font-size: medium;">Kaleb er en som oppmuntrer andre til å tro at de faktisk kan gå inn i det nye, det de selv tror de ikke makter. Ikke fordi han har overdrevne ambisjoner på noens vegne, men fordi han har tillit til Guds løfte og Guds hjelp til å gjøre det Gud ber om. Kaleb kan støtte og løfte frem. Kaleb kan dele sin entusiasme, ikke for å få andre til å gjøre det han selv vil, men for å få dem til å våge det de selv egentlig vil og det Gud kaller dem til. Han er en <i>supporting actor</i>.</span></p><p><span style="font-size: medium;">Hvor mange har ikke overvunnet sin frykt og våget å gå inn i det Gud ville gi dem fordi de har hatt en Kaleb i ryggen. Kaleb som skaffet nødvendig informasjon, som la forholdene til rette, som trodde på dem og enda mer på Gud og det Gud vill gjøre i dem?</span></p><p><span style="font-size: medium;">Kan vi vie et øyeblikk i fastetiden til å oppdage hvem som har vært vår Kaleb da vi trengte en, og kanske også oppdage en Kaleb i oss selv?<br /></span></p><table style="width: 100%px;"><tbody><tr><td width="50%"><br /></td><td class="tdright" style="text-align: left;" width="50%"><br /></td></tr></tbody></table>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-6977168933671879282023-02-10T08:56:00.037+01:002023-02-10T08:56:00.146+01:00Vår Frue av Lourdes<div style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Vi ser i de fire evangeliene litt ulike måter å omtale Maria på. I Markus er hun knapt nevnt. Hos Matteus er hun litt mer tilstede, men han forteller om Jesu tidlige barndom fra Josefs perspektiv. Johannes nevner henne bare to ganger, men til gjengjeld er hun meget strategisk plassert i begynnelsen og ved avslutningen av Jesu virke. Hos Lukas får hun både plass og stemme, og trer tydeligst frem som person. At den kristne kirke har valgt å beholde alle fire i sin kanon, vitner om at det er mulig å se henne på ulike måter. Kanskje inviterer det til å være litt rause med hverandre når det gjelder hvordan vi forholder oss til Maria. Hun har en plass, hun har vært der fra begynnelsen, hun er nevnt i de oldkirkelige bekjennelsene, men hvordan den enkelte eller fellesskapet lever ut dette i praksis, kan variere og har variert. Den brede kristne tradisjonen, teologien og liturgien veileder oss.</span></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"> </span></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Åpenbaringer
av den typen som Lourdes er berømt for, er et fenomen som kanskje
særlig er kjent innen den romersk-katolske Kirke. Kirken har i noen
tilfeller erklært slike som troverdige, men har alltid understreket at
ingen er bundet til å tro på dem. Det avgjørende er at de ikke går imot
Evangeliets budskap, men styrker tro og kristen praksis. Lourdes er et
godt eksempel. Pilegrimsstedet har som formål fremfor alt å sette de
syke, de svake og de fattige i sentrum. Deres behov for helbredelse er
en ting. Kanskje enda mer viktig er behovet for å bli ivaretatt, sett,
anerkjent, løftet frem. Å få ny styrke til å leve med livet slik det
ble, kan være et minst like stort mirakel som en fysisk helbredelse.
Dette rimer godt med Marias lovsang fra Lukasevangeliet, hvor hun synger
om Gud som snur verdens verdier på hodet, som ser til sin ringe
tjenerinne, som løfter opp de som er tråkket ned, metter de sultne og
gir nytt håp til sitt folk. Vannet i kilden minner oss om dåpens vann,
som henger sammen med kallet til omvendelse, klippen med grotten i
minner oss om Gud som er vår klippe, om Jesu fødsel blant de fattige, og
om den tomme klippegraven.</span></span><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"> <br /></span></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"> </span></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEitqtOAY66OZa03d79HQ_U6BnfQGdbmef4z62YwqQ5qwKtDVRhXLSeXAG8BwPhtbIjoukunvsN_TKCquP4TZeIAIYP9sr_k7HfC8GzuV3VDjI6jacSz9KALGBpu60VsN2prgv7d6fq1o0vqlIQXCRFn9X2yTNPnhvEzDhjlHEgS3N6Bc--0J0PN0kP31A/s3976/Lourdesgrotten.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1618" data-original-width="3976" height="260" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEitqtOAY66OZa03d79HQ_U6BnfQGdbmef4z62YwqQ5qwKtDVRhXLSeXAG8BwPhtbIjoukunvsN_TKCquP4TZeIAIYP9sr_k7HfC8GzuV3VDjI6jacSz9KALGBpu60VsN2prgv7d6fq1o0vqlIQXCRFn9X2yTNPnhvEzDhjlHEgS3N6Bc--0J0PN0kP31A/w640-h260/Lourdesgrotten.jpg" width="640" /></a></div></span></span><br /></div><p style="text-align: left;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Ber vi til Maria? Svaret avhenger av hva man legger i uttrykket «be til». Språk kan iblant forkludre like mye som det forklarer. Selvfølgelig kan vi si at vi ber til Maria når vi henvender oss til henne. Likevel er det vel få som vil si at de «ber til» sine venner og slektninger her på jorden når de ber dem om deres forbønn, hjelp og støtte. Bønner rettet til Maria er i samme kategori. Hun er en av oss, en slektning, en venn, som nå lever i Gud. Med sin forbønn kan hun støtte oss, slik mennesker på jorden også kan det, og vi kan be i fellesskap med henne, slik vi er forenet med alle som er i Gud. Katekismen</span></span><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"> (2673–2675)</span></span><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"> snakker om bønn i forening med Maria og bønn til Maria rettet inn mot Kristi person. De hellige i himmelen er ikke lenger begrenset av tid, rom eller annet som eventuelt forstyrrer hva Gud vil gjøre gjennom dem. Vi forventer dog ikke av dem det bare Gud kan gi, og vi gir dem ikke det bare Gud kan forvente av oss: vår tilbedelse. Blir vi bønnhørte, er det Gud som virker og til Gud takken til syvende og sist går, slik det også er tilfelle når hvem som helst andre ber for oss og hjelper oss. Likevel vet vi jo at Gud ofte velger å virke gjennom andre, slik som leger, sykepleiere, foreldre, lærere, prester eller gode venner… eller hellige mennesker. Og da kan vi vel også tillate oss å takke dem for at de stilte seg til disposisjon?<br /><br />Dogmene som etter hvert ble erklært om Maria, var primært kristologiske dogmer. For å få sagt så klart som mulig det man ville si om Jesus, at han var sant menneske samtidig som sann Gud, for eksempel, så man seg nødt til å si noe om Maria. Dette forteller oss noe viktig: Marias rolle er alltid å bringe Jesus til menneskene og menneskene til Jesus. Han er alfa og omega, her som i alt annet. Uten ham kan vi ingenting gjøre, noen av oss.</span></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZRZ6rH78xO4FYnTIWRguH6a-05tVXadSeyM0cCHBR6rm2jzBGUEFeGM5kaAhv_sqyq2ctjnqoZ_mV4X69e-QGNIi8Ps-Owis5pZNEgIK49WPiKyN55csVhkU5v9_HGt0DmCCIAcGOC8G95qE9NwQfAnNYaTDrmsYdjSGK7V8rBV2vxQrEg9LoWsOczQ/s960/27654565_10155947203363449_262495392728012301_n.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZRZ6rH78xO4FYnTIWRguH6a-05tVXadSeyM0cCHBR6rm2jzBGUEFeGM5kaAhv_sqyq2ctjnqoZ_mV4X69e-QGNIi8Ps-Owis5pZNEgIK49WPiKyN55csVhkU5v9_HGt0DmCCIAcGOC8G95qE9NwQfAnNYaTDrmsYdjSGK7V8rBV2vxQrEg9LoWsOczQ/w640-h214/27654565_10155947203363449_262495392728012301_n.jpg" width="640" /></a></div><p style="text-align: left;"><br /><br /><br /><br /></p>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5565723376798156821.post-69767991215732873952023-01-28T08:52:00.003+01:002023-01-28T08:52:18.205+01:00Saligprisningene<div style="text-align: justify;"><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Saligprisningene setter fokus på en rekke tilstander mennesker kan befinne seg i, holdninger eller egenskaper de kan ha, ting som kan skje med dem. Flere av dem tilhører kategorier de fleste kristne føler seg programforpliktet til å utrydde. Vi er i beste fall ambivalente til fattigdom, både åndelig og materiell. Vi ønsker ikke at noen skal sørge og gråte. Vi vil ikke at noen skal behøve å hungre og tørste hverken for mat, drikke eller rettferdighet, og vi vil i alle fall ikke at noen skal bli ydmyket, forfulgt, hånet eller baksnakket. «Stakkars deg!» sier vi. «Salig er du!» sier Jesus. Det er et paradoks.</span></span><br /><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"></span></span><br /><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">I Matteus kapittel 5, i innledningen til saligprisningene, leser vi at «Jesus så folkemengden». Tidligere, i kapittel 4, har han invitert mennesker til å begynne å se på en ny måte, å «skifte sinn», metanoeite, omvend dere! Å begynne å se «salig» der hvor vi vanligvis ser «stakkar» er en del av denne omvendelsen. Hvis vi kan lære å beundre heller enn å forakte, blir vi kanskje selv etter hvert mer barmhjertige og ydmyke, mer i stand til å skape fred.</span></span><br /><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"></span></span><br /><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Det er selvfølgelig viktig å legge merke til at Jesus også oppgir grunnen til han kaller disse menneskene salige. Han forherliger ikke elendighet. De som sørger er salige for de skal trøstes. De som hungrer etter rettferdighet skal mettes, og de som blir forfulgt får himmelriket i lønn. De ydmyke, barmhjertige fredsstifterne har det ikke så lett, men det er verdt det. Får vi tro.</span></span><br /><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"></span></span><br /><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Videre er Jesu utsagn ikke imperativer. Han sier ikke «bli fattig i ånden!» eller «rens hjertet ditt!» Han bare konstaterer at de som er i disse tilstandene er salige. En annen del av omvendelsen er kanskje å oppdage at vi faktisk er i en forfatning, på en eller annen måte, hvor vi trenger å ta imot noe. At saligheten vår er forankret i noe utenfor oss selv og bortenfor vår til enhver tid aktuelle situasjon. Kanskje vil vi da slutte å late som om det er annerledes. Vi kan gjerne være de som trøster og metter, være blant dem som sørger for at retten til slutt seirer og himmelriket kommer, men vi vil også måtte akseptere å være de som trenger å bli trøstet og mettet.</span></span><br /><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"></span></span><br /><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Jesus kommer ikke med en ovenfra-og-ned-holdning. Det hender han synes synd på folk, men ikke her. Han presenterer heller ikke et endimensjonalt bilde av saligheten. Saligprisningene er knyttet til hverandre og trekker i samme retning, men de er ikke bare ulike ord for en identisk virkelighet. Å ha et rent hjerte og å sørge kan henge sammen, men de er ikke det samme. Det er en mengde Jesus ser på. En mengde som består av enkeltpersoner som ikke er like.</span></span><br /><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;"></span></span><br /><span style="font-size: medium;"><span style="font-family: inherit;">Saligprisningene gir en visjon, et blikk på virkeligheten, som utfordrer og som oppmuntrer. De fleste av oss trenger begge deler.</span></span></div>Lunden Klosterhttp://www.blogger.com/profile/07034357115454933575noreply@blogger.com