"Han går i forveien for dere til Galilea." De fleste vil ha hørt i en preken en gang at Galilea er det stedet hvor Jesus først kalte disiplene, der hvor de hadde levd og arbeidet som fiskere før de la ut på eventyret med Mesteren. Galilea symboliserer det vanlige, dagliglivet, hverdagen.
Til tross for at vi kjenner dets monotoni, og ofte har kjedet oss i det, begynner mange nå etter hvert å lengte nettopp etter det vanlige hverdagslivet, etter at ting skal gå tilbake til normalen, bli "som før". Vi lengter etter Galilea. Budskapet om at han går foran oss dit, er som et pant. Galilea finnes fremdeles, det er mulig å komme dit igjen. vi vet ikke når, men det kommer. Han er der allerede og venter på oss.
Men kan ting bli som før? Og vil vi egentlig tilbake til det gamle?
I Johannesevangeliets 21. kapittel beskrives scenen hvor Jesus møter Peter og de andre disiplene i Galilea, i en setting som bærer tydelige likhetstrekk med et tidligere møte, hvor Peter får sitt kall, beskrevet i Lukas 5. Igjen har disiplene fisket hele natten uten å få napp. Igjen står denne fremmede på stranden og ber dem kaste noten ut på den andre siden av båten. Og igjen blir fangsten overveldende stor. Det ser i utgangspunktet nokså likt ut. Imidlertid er det også små detaljer som er forskjellige. Lukas forteller at fiskefangsten var så stor at garnet nesten revnet. I Johannes' fortelling understrekes det nettopp at garnet ikke revnet. Det er det samme faktum, men fokus er ulikt. Hos Lukas avslutter det hele med at disiplene forlater alt og følger Jesus. Hos Johannes, etter oppstandelsen, blir Jesus hos dem og gir dem mat.
Praecedet suos in Galilaeam. Han er gått i forveien for oss. Når hverdagen kommer, er han allerede der og møter oss - og nettopp derfor er det en ny hverdag vi går inn i, selv om alt tilsynelatende blir som før. Vi har vært igjennom noe som ikke forsvinner. Det gjelder korona som det gjelder andre erfaringer vi gjør i livet. Selv om alt tilsynelatende er som før, er vi blitt endret. Om ikke annet, erfarer vi kanskje en dypere takknemlighet for ting vi tidligere tok for gitt.
Praecedet suos in Galilaeam. For mange vil det også være slik at den hverdagen de etter hvert møter, vil være en mye mer utfordrende hverdag enn den de forlot. Arbeidssituasjon og økonomi kan ha forandret seg, helsen kan være varig svekket, en man er glad i kan ha "gått i forveien" over til den andre siden. For Jesu disipler var det heller ikke slik at utfordringene var over etter påske. Matteusevangeliet avslutter med at Jesus møter dem i Galilea og sender dem ut i verden. Likevel er det et håpefullt budskap: han er allerede gått foran oss inn i og gjennom det som er krevende og vanskelig. Han venter på oss, også i den utfordrende hverdagen. Og han lover apostlene at han skal være med dem alle dager, inntil verdens ende.
Han er vårt håp, han er oppstanden, han dør ikke mer. Han er gått i forveien for oss, han venter på oss, vi skal få se ham - og ingenting kan skille oss fra hans kjærlighet.