Mens vi venter på Ånden: Guds Gave


Kjært barn har mange navn...! Det er så mange titler og navn og bilder og symboler som brukes om Den hellige ånd – mange flere enn for de to andre personene i Treenigheten. Dette sier noe om Åndens natur, den er noe som unnslipper oss, en virkelighet vi ikke kan fange. Det gjør det også vanskelig å gi en utførlig systematisk, kortfattet og klar presentasjon av Ånden. Man er nødt til å velge, og aldri gjøre seg noen illusjoner om at man kan si alt eller belyse alle aspekter. Gud er uansett alltid større...!



Disse refleksjonene er basert på to titler hentet fra hymnen Veni Creator Spiritus og pinsesekvensen Veni Sancte Spiritus: Guds gave (Donum Dei) og hjertets lys (Lumen cordium). Bakteppet er den jødiske pinsefeiringen, Shavuot, som ifølge Apostlenes Gjerninger var tidspunktet for den første kristne pinsen. På denne festen minnes man Guds gave til folket på Sinai: Toraen, Loven, som gis dem for å opplyse deres hjerter og hjelpe dem å leve i pakten med Gud. Den hellige ånd er Guds gave til oss, gitt oss for å opplyse oss slik at vi kan leve i den pakt vi har fått del i gjennom dåpen, ved Kristi død og oppstandelse.



Guds Gave



«Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» (Joh 4,10)



På den siste dag i høytiden, den store festdagen, stod Jesus fram og ropte: «Den som tørster, la ham komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann.» Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få. For Ånden var ennå ikke kommet, fordi Jesus ennå ikke hadde fått del i herligheten. (Joh 7,37-39)



I Kirken snakkes det ofte om Åndens gaver. Kanskje glemmer vi at den viktigste gaven faktisk er Ånden selv. Heter det ikke i konfirmasjonsritualet: «Motta Guds gave: Den hellige ånds innsegl»? Og i dåpsritualet til Den norske kirke sier man: «Den allmektige Gud har nå gitt deg sin hellige Ånd, født deg på ny og tatt deg inn i sin troende menighet». Ånden er Guds Gave med stor G. Hvorfor? Fordi Ånden er Gud selv som gir seg selv til oss.



Den katolske kirkes katekisme minner oss om at «"Gud er kjærlighet" (1 Joh 4, 8), og kjærligheten er den første gave som inneholder alle andre. "Guds kjærlighet er blitt utgydt i våre hjerter, ved Den Hellige Ånd som vi har mottatt" (Rom 5, 5).» (KKK 733).



Gave er Åndens «egennavn», sier Thomas Aquinas (Summa Theologica 1a, q. 38), og refererer til Augustin (De Trinitate XV). Med referanse til Gregor den store kaller han også Ånden personifisert Kjærlighet, kjærligheten mellom Faderen og Sønnen (Summa Theologica 1a, q. 37). Og Jesus selv sier i Lukasevangeliet:



Er det vel en far blant dere som vil gi sin sønn en orm når han ber om en fisk, eller gi ham en skorpion når han ber om et egg? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!» (Luk 11,11-13)



Ånden er altså Guds kjærlighets gode gave, gitt uten betingelser, og er således knyttet til alle de andre gavene Gud gir oss – vår eksistens, livet selv, nåden, frelsen, Guds nærvær i vårt liv, alle de naturlige evner og anlegg vi har, og de spesielle gaver vi er utrustet med for å bygge opp fellesskapet.



Ånden gjør oss også til en gave, setter oss i stand til å gi oss selv tilbake til Gud og å gi oss hen til og for andre, hver for oss og i fellesskap: «Måtte Den hellige ånd gjøre oss til en evig gave for deg» (Eukaristisk bønn III). «Herre […] gi alle som får del i dette ene brød og denne ene kalk, å samles til ett legeme av Den Hellige Ånd, så de kan fullkommengjøres som et levende offer i Kristus til din herlighets pris» (Eukaristisk bønn IV).



Som Salme 1 sammenligner «den som har sin lyst i Herrens lov og grunner på den dag og natt» med «et tre plantet nær rinnende bekker, som bærer frukt i rette tid og ikke står der med vissent løv», slik får også vi, når vi lar oss lede av Ånden, tilgang til det levende vann som Jesus vil gi, og får selv i vårt indre en kilde hvor dette vannet veller frem, for oss selv og for andre:



Jeg øser vann på den tørstende jord og lar bekker risle over det tørre. Min Ånd vil jeg utøse over din ætt, min velsignelse over din etterslekt. De skal vokse opp som siv mellom vann, som popler ved bekkefar. (Jes 44,3-4)



Ånden, Guds gave til oss, gjør oss i stand til å forstå Guds ord til oss i Skriften, som den også har inspirert, den kaster lys over begivenheter, følelser, samtaler og møter, den taler til oss i vårt indre, og hjelper oss å lytte og skjelne slik at vi kan leve i harmoni med Guds vilje – det vil si i pakt med vår dypeste lengsel. Ånden er et lys for våre hjerter og lærer oss livets vei, på samme måte som Loven, Guds gave til folket i den første pakt, opplyste dem og lærte dem den vei som fører til liv.