Hellighetens år (VI)

Kilde: Wikimedia Commons
Jeg elsker sankt Augustin og Maria fra Magdala, to sjeler som ble tilgitt meget fordi de viste så stor en kjærlighet. Jeg elsker deres sorg og hengivenhet. Når jeg ser for meg Maria fra Magdala tre frem for Simon og hans gjester for å væte Herrens føtter med sine tårer, de føttene hun rørte for første gang, da føler jeg at hennes hjerte har loddet Jesu hjerte, dette kjærlighetens og nådens dyp. Jeg føler også at han ikke bare ville tilgi henne. Han ville også, med gavmild hånd, skjenke henne det hellige samfunns gunst og nåde.

https://www.flickr.com/photos/miwok/19705630879
Siden jeg har nådd dithen at jeg forstår Jesu hjertes kjærlighet, er all frykt blitt jaget ut av mitt hjerte. Det er ydmykende å minnes mine mange feiltrinn og det hjelper meg til aldri å stole på min egen styrke, som egentlig er en svakhet. Fremfor alt, det taler til meg om kjærlighet og nåde. 

(St. Thérèse, fra et brev til l'abbé Bellière (LT 247), gjengitt i Legg alt i Herrens hånd - trevde dager med Thérèse av Lisieux, John Kirvan (red.) oversatt av J. J. Tønseth (Oslo: St. Olav Forlag, 2005), ss.197-198) 



Red. anm.: Thérèse deler sin tids fromme, men feilaktige oppfatning at Maria Magdalena og synderinnen i Lukas kap.7 er én og samme kvinne. Se katolsk.no for mer.