Ørkenen: tilværelsens mysterium

Det er sikkert, ørkenen er et spesielt sted for slike grunnleggende åndelige opplevelser. Fordi vi der befinner oss uten masker, forsvarsløse, i en nakenhet og en enkelhet som ennå ikke dekkes av noe slør (aletheia = sannhet - det "avslørte", "utildekkede"). Ikke engang naturen tilbyr noe skjulested, og sørger for at vi forblir utsatte.

Ørkenen er altså ikke lenger bare et geografisk sted, men et menneskelig rom, en indre holdning, skapt av sansen for ensomhet og enkelhet, fattigdom og søken etter sannhet. Ensomhet betyr ikke her isolasjon, men avvisning av all konformisme, av å "tenke som alle andre", av forstillelse og et liv styrt av andres blikk, i en verden hvor toppmodellen setter standarden - eller driver oss over kanten - en verden hvor ytre skinn kompenserer for indre tomhet.

I ørkenen lærer man å gå fra ytre forestilling til indre nærvær - å være nærværende i seg selv og nær tilværelsens mysterium.

(Pierre Claverie OP: Le livre de nos passages, ss. 53 - 54)