Legenden sier at Jomfru Maria viste seg for vår grunnlegger St. Dominikus i en tid som var meget turbulent, såvel i kirken som i samfunnet. Pave Innocens III hadde gitt Dominikus oppgaven å gjenoppbygge en kirke i forfall.
I Frankrike herjet korstogene og Dominikus led fryktelig under denne voldelige måte å bekjempe kjetterier på. Dominikus var en troens forkjemper, og denne holdning delte han fullt ut med Frans av Assisi som vi vet levde på samme tid.
Maria formidlet Dominikus rosenkransbønnen som et helbredende middel for kropp og sjel. Spørsmålet er ikke å forsøke å bevise sannheten i denne legenden. Faktum er at budskapet bak legenden førte til en virksom måte å be på, noe som strukturerte Ordenens bønneliv og knyttet våre brødre og søstre til Maria, hun som er Ordenens beskytterinne. Rosenkransen knytter oss alle til hverandre, brødre, søstre og legfolk. Katarenes vranglære preget store deler av Sør-Frankrike på 1200-tallet: Menneskets sjel kom fra Gud, men kroppen var djevelens verk. Denne splittelse ødela menneskene og deres forståelse av skaperverket. Gud ble menneske gjennom inkarnasjonen, Guds Sønn ble menneske, født av en kvinne, for at vi ved ham skulle få del i Guds eget liv. Hele rosenkransmysteriet dreier seg om denne sannhet.
Rosenkransbønnen spredte seg fort til legfolket, den ble ofte kalt «legfolkets officium». De fleste hadde ikke mulighet til å lese tidebønner på latin, mange var analfabeter. Rosenkransbønnen derimot var lett tilgjengelig og kunne bes overalt.
Sammen med Maria betrakter vi hele frelseshistorien, følger hennes eksempel, forener vårt liv med hennes, ber om hennes forbønn, og lar Guds ord, i lys av hennes liv og forbilde, gjennomtrenge våre liv og helbrede oss innenfra, fra sjelens dype grunn.
Mens vi lar perlene gli mellom fingrene, lar vi frelsesmysteriene gjennomtrenge oss. Når Herren oppfordrer oss til å be uavlatelig, så er dette en god pedagogisk måte å gjøre det på. Det blir en livsstil, jeg hadde nær sagt en terapi for hele mennesket. Samtidig er det forkynnelsen av de kristne mysteriene.
Slik har kristne barn, unge og voksne , gjennom århundreder, blitt oppdratt i det sanne kristne tro og lære. Rosenkransen var læremesteren. Denne kransen av perler binder oss sammen på tvers av tider, kulturer, språk og generasjoner.
Hvert år den 7. oktober er det stor pilgrimsfeiring i Lourdes. Maria viste seg der i 1858 for en fattig pike ved navn Bernadette Soubirous. Maria hadde en stor gylden rosenkrans på armen. Siden har folk reist fra fjern og nær for å drikke av den helbrende kilden og i fellesskap la rosenkransens perler gli mellom fingrene.
Den store Rosenkransbasilikaen fremstiller rosenkransmysteriene på forsiden av kirken og over portalen er den kjente fresken av St. Dominikus, som knelende mottar rosenkransen av Jomfru Maria. 7. oktober hvert år kryr det av dominikanere i Lourdes, og det er anledningen til solid forkynnelse og betraktning over den kristne tro - en viktig del av dominikanerordenens apostolat.
Biskopen i Lourdes har lagt opp en hel rosenkranskatekese som forkynnes over høytalere, ingen kan unngå å høre det og å bli inspirert av det.
Vårt kloster er grunnlagt fra Lourdes og vi er spesielt knyttet til denne tradisjonen.
I vårt belte bærer vi rosenkransen som en rettesnor og en veileder i det daglige livet.
